I en artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning går BI-professor Rune Sørensen gjennom materiale fra International Social Survey Program (ISSP) for årene 1989, 1997 og 2005. 

Dette viser blant annet at offentlig ansatte er mindre motivert for overtid og ekstraarbeid enn privat ansatte.

Mens 46 prosent av kommunalt ansatte og 57 prosent i staten sier seg villig til å jobbe mer enn de må ”slik at virksomheten kan nå sine mål,” er tallet 67 prosent for privat virksomhet.

Idealisme

På den annen side har ansatte i stat og kommune en vesentlig høyere forpliktelse enn privat ansatte til å tjene samfunnet og å hjelpe andre. Det er heller ingen tegn på at denne idealismen har tapt seg de seneste tiårene.

– Privat virksomhet må nå sine mål for å overleve, mens ansatte i offentlig sektor ikke tror at etaten blir nedlagt selv om måloppnåelsen blir dårlig, sier Sørensen.

Han viser til at svak oppklaringsprosent i politiet, dårlig leseferdighet i skolen eller få forskningsresultater i høyere utdanning ikke fører til at arbeidsplasser forsvinner.

– En beslektet forklaring kan være at offentlig ansatte kan tillate seg å ha andre mål enn de offisielle, sier Sørensen.

Han viser til at politifolk kan se forebygging som viktigere enn oppklaring, lærere kan se trivsel som viktigere enn lesing og universitetsansatte kan mislike bruk av tellekanter for å registrere forskning.

Mindre forskjeller

Norge mangler i stor grad forskning på virkningen av økonomiske insentiver i offentlig sektor. BI-professor Sørensen mener at norske holdninger preges av dette.

– Den rådende oppfatning er at pengene ikke bør følge prestasjoner eller resultater. Men empirisk forskning gir ingen sterk støtte for dette synet, sier professoren.

Hypotesen om at de offentlige oppgavene er for komplekse til at resultatene lar seg måle, har Sørensen lite tro på.

Han mener forskjellene mellom offentlig og privat sektor er mindre enn det mange synes å tro. For eksempel er det nesten like mange offentlige ledere som private som sier at deres måloppnåelse er lett å evaluere for overordnede.

– Verken norsk eller internasjonal forskning tyder på at det generelt er vesentlig vanskeligere å evaluere innsats eller resultater i offentlig sektor, sier Sørensen.

Effektivt for leger

En av de ytterst få norske studiene av slike insentiver gjelder allmennleger og er utført av Sørensen og odontologigprofessor Jostein Grytten.

– Ved innføringen av fastlegeordningen gikk mange fastlønnsleger over på stykkprisrefusjon fra folketrygden.

– I tråd med teorien fant vi at det var de mest effektive legene som søkte seg til stykkpriskontrakter, og at dette motiverte legene til større arbeidsinnsats for pasientene, påpeker Sørensen.

Han understreker at legene ikke viste tegn til såkalt tilbudsinduksjon.

– Vi finner ikke støtte for at leger med få pasienter tar mange blodprøver for å spe på med inntekten sin, sier Sørensen.

Han tror dette har sammenheng med samfunnsmotivasjon og legeetikk.

Naturlige eksperimenter

Offentlig ansattes motivasjon vil variere fra sektor til sektor, og Sørensen tror det skal langt mer til enn spørreskjemaer for å finne motivasjonsordninger som fungerer.

Dette gjelder både kunstige eksperimenter basert på konstruerte beslutningssituasjoner og naturlige eksperimenter.

– Vi kunne tenke oss at noen institusjoner prøvde et bestemt avlønnings- eller finansieringssystem mens andre holdt på det gamle. Prøveordninger bør ikke omfatte alle - vi trenger en referansegruppe å sammenligne med, påpeker Sørensen.

Når stat og kommuner gjennomfører reformer, mener han det byr seg praktiske muligheter til å evaluere resultatene gjennom forskning. BI-professoren mener forskerne med fordel kan være både ukonvensjonelle og politisk ukorrekte.

– Forskningsrådet bør tenke på sitt eget insentivsystem.

– Ved tildeling av forskningsprosjekter legges det altfor stor vekt på om søknaden er relevant i forhold til programbeskrivelsen, om forskningsgruppen har de rette kontaktene, om det planlegges mye formidling og internasjonale publikasjoner, mens tidligere meritter bør være det helt vesentlige kriterium for tildeling av prosjektmidler.

– Det gir mye bedre resultatoppnåelse å gi prosjektmidler til en god forsker med dårlig søknad enn en dårlig forsker med god søknad, sier Sørensen.

Referanse:

Grytten og Sørensen : Primary physician services – List size and primary physicians’ service production, Journal of Health Economics, Volume 26, Issue 4, 1 July 2007.

Lenke:

Tidsskrift for Velferdsforskning