Oslo-folk satte pris på det lunkne badevannet ved Ingierstrand i fjor sommer. (Foto: Anette Karlsen, NTB scanpix)
Oslo-folk satte pris på det lunkne badevannet ved Ingierstrand i fjor sommer. (Foto: Anette Karlsen, NTB scanpix)

Noen trives i det kalde badevannet

Badevannet i Oslofjorden har trolig skuffet hovedstadens befolkning denne sommeren, men for kaldtvannsartene er den svale sommeren en velsignelse.

Publisert

Sommeren 2014 ga bortimot rekordhøye temperaturer i badevannet i Oslofjorden. I løpet av én måned steg temperaturen i overflatevannet med bortimot ti grader. I Bærumsbassenget ble det 23. juli 2014 målt 24,9 grader i overflatevannet.

For badelivet i fjorden var den høye temperaturen til stor glede. For organismesamfunnene i fjæra var imidlertid den høye temperaturen trolig en stressfaktor.

Tilpass, røm eller dø

– Miljøet og organismene har jo ikke noe valg. Det må jo tilpasse seg den høye temperaturen, rømme unna eller dø, sier John Arthur Berge.

Han er seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (Niva) og blant forfatterne av den ferske rapporten Overvåking av Indre Oslofjord 2014.

– Påfølgende varme somre er ganske sikkert uheldig for kaldtvannsarter, men kan være gunstig for mer varmekjære arter. Ønsker man at fjorden i størst mulig grad skal være uforandret, er det derfor å foretrekke at vi ikke får mange påfølgende somre med tilsvarende varme som i 2014.

Varmere vann i fjorden kan for eksempel føre til en større invasjon av den uønskede stillehavsøstersen.

Torsken er en kald fisk

Overvåkingen av Indre Oslofjord i 2014 ble gjennomført av Niva i samarbeid med Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Samtidig har forskere fra Havforskningsinstituttet foretatt strandnottrekk. Da legger de et nett i en halvsirkel ut fra stranda med småbåt som de så trekker opp med håndkraft. Strandnotundersøkelsene tyder på at det har vært et oppsving av varmekjære arter som ansjos og rødmulle de siste 20 årene.

Pelagiske arter – det vil si organismer som lever i frie vannmasser, til forskjell fra på bunnen – ser ut til å overta for arter som lever mer på bunnen. Sjøørret har hatt en generell økning i Skagerrak i perioden etter krigen, og antallet ligger nå godt over langtidsgjennomsnittet. Selv om ørretfangsten i Indre Oslofjord nå er bedre enn på lenge, er økningen mindre enn ellers på Skagerakkysten.

Ingen torsk, men mye folk i strandkanten på Ingierstrand sommeren 2014. (Foto: Anette Karlsen, NTB scanpix)
Ingen torsk, men mye folk i strandkanten på Ingierstrand sommeren 2014. (Foto: Anette Karlsen, NTB scanpix)

2014 var et svært dårlig år for torsken i Indre Oslofjords grunnområder. Det ble ikke fanget en eneste voksen torsk i grunnområdene i løpet av året. Dette skyldes trolig den høye temperaturen. I de kalde dypområdene ble det derimot fanget torsk hele året.

Samtidig ble ikke torskeyngel funnet verken i Indre Oslofjord eller i Drøbaksundet. Om også dette skyldes temperaturen, er forskerne mer usikker på.

2014 var et algeår

I overvåkingen observerer forskerne fjordens dypvannsfornyelse, oksygenforhold og næringssaltinnhold med seks forskningstokt per år. Overflatevannets kvalitet sommerstid blir målt ved ukentlige observasjoner av siktdyp, planteplankton og næringssalter.

Planteplanktonmengden og næringssalter i fjordens overflatevann observeres med automatisk prøvetaking om bord på fergen «Color Fantasy» når den passerer Vestfjorden annenhver dag året rundt.

Den totale algemengden over hele året var i 2014 79 prosent høyere enn året før og lå på omtrent samme nivå som i 2009. Blomstringsforløpet i 2014 var tilnærmet det samme som i 2013, men algemengdene var altså betraktelig større i 2014.

– Økningen i planteplanktonproduksjonen i 2014 er relativt stor, sier Berge. – Variasjonen fra år til år er imidlertid betydelig, og i 2009 hadde vi en ennå større produksjon enn i 2014.

Vellykket rensetiltak, men varsko likevel

Tilførslene av næringssalter til Indre Oslofjord har blitt betydelig redusert fra midten av 1970-tallet til 2003, men har siden økt eller ligget omtrent på samme nivå.  De siste tre årene har det imidlertid vært en svak nedgang i tilførslene av fosfor, mens nitrogentilførslene steg svakt.

Mesteparten av tilførslene av næringssalter til Indre Oslofjord er menneskeskapte og stammer fra befolkningen. En befolkning som kan øke med 350 000 i løpet av de neste 20 årene.

Forskerne mener det må det tas høyde for denne veksten under planlegging av infrastruktur, for eksempel behovet for rensekapasitet for kommunalt avløpsvann.

– Belastningen fra befolkningen skyldes at selv når renseanleggene går normalt, så renses det ikke 100 prosent, forklarer Berge.

– Kravene er normalt 70 prosent for nitrogen og 90 prosent for fosfor. Det betyr at selv om rensekapasiteten er på plass, så vil tilførslene til fjorden øke. I tillegg er flere av renseanleggene som betjener Indre Oslofjords befolkning nær sprengt.

Midgardsormen

Oslos nye avløpsnett – Midgardsormen – ble åpnet i 2014 og representerer et nytt tiltak som skal redusere tilførsler av forurenset avløpsvann til Oslofjorden etter langvarig eller kraftig nedbør.

– Midgardsormen vil redusere de direkte utslippene til fjorden som kommer fra nedbørsfeltet den dekker. Det er jo utslipp som før i stor grad gikk ut i overflaten i den østlige delen av Oslo havneområdet uten rensing, men som nå gjennomgår en viss rensing og slippes ut på dypt vann i Bekkelagsbassenget, sier Berge.

Er gevinsten tatt ut?

Ifølge rapporten har rensetiltakene som er gjennomført i Indre Oslofjord etter 1980-tallet, gitt tydelig forbedringer i fjorden.

Den historiske utviklingen av siktdyp og klorofyll A de siste fire tiår viser en klar forbedring. Forskerne peker likevel på at resultatene kan tyde på at en nå har «tatt ut gevinsten» av de rensetiltakene en tidligere har satt i verk.

– Befolkningsveksten rundt Oslofjorden er en utfordring og betyr at selv bare for å opprettholde dagens tilstand i fjorden så må rensekapasiteten og rensegraden totalt sett økes, konkluderer Berge.

Referanse:

Berge mfl: Overvåking av Indre Oslofjord i 2014. NIVA-rapport 6833-2015. Rapporten er skrevet på oppdrag for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord.