Tidligere i vår fikk verden tilgang til gen-informasjonen som kan avsløre lakselusas svakheter. Det kan nå bidra til å gi bedre medikamenter, mener forskerne.
Lakselushunn med eggstrenger. (Foto: (Foto Trygve Poppe))
«The Salmon Louse Genome Project»
• Integrert del av Forskningsrådets kunnskapsplattform PrevenT • Samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Senter for lakselusforskning (SFI), Uni Research, Max Planck Institutt (Tyskland), Universitet i Victoria (Canada) og European Bioinformatics Institute (Storbritannia) • Finansiering: I tillegg til Senter for lakselusforskning og Havforskningsinstituttet støttes prosjektet av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Marine Harvest
HAVBRUK – en næring i vekst
Forskningsrådets havbruksprogram skal utvikle kunnskap for å bidra til bærekraftig vekst i norsk havbruk og sikre og videreutvikle Norges posisjon som verdens ledende sjømatnasjon.
Aldri tidligere har forskere sekvensert genomet til en hoppekreps, som lakselusa kan skilte med å være.
Hoppekreps er en av de viktigste dyregruppene i næringskjeden i vannmiljøer.
Et internasjonalt forskerteam har nå kartlagt lakselusas arvemateriale tilnærmet fullstendig.
1. mars i år ga Havforskningsinstituttet resten av verden tilgang til forskningsmaterialet, som kan gi oppdrettsnæringen nye og mer effektive medikamenter mot lakselus.
Lusas nakne sannhet
Genomet består av lange strenger av fire forskjellige byggesteiner (nukleotider) som inneholder hele den arvemessige informasjonen til organismen. Denne informasjonen er kodet inn i organismens DNA, og styrer utvikling og egenskaper hos organismen.
Gjennom sekvensering av genomet kartlegger man rekkefølgen på byggesteinene, og kan peke ut områder som styrer ulike egenskaper.
Lakselusa har ti livsstadier fordelt på tre frittlevende, fire fastsittende og tre mobile stadier. Den slår seg ned på laksen i tredje stadium og ernærer seg videre på skinn og blod fra laksefisk. I de tre første stadiene sprer lusa seg via fjord- og kyststrømmer. Reproduksjonstakten øker med høyere sjøtemperaturer utover våren. Lakselus bekjempes i dag enten biologisk, for eksempel med leppefisk, eller med kjemikalier. (Foto: (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet))
– På forhånd visste vi at lakselusas genom besto av cirka 600 millioner nukleotidepar. Vi er sikre på at vi har kartlagt godt over 90 prosent av genomet, sier Rasmus Skern-Mauritzen ved Havforskningsinstituttet.
Han har ledet «The Salmon Louse Genome Project», som er sentralt i Forskningsrådets lakselussatsing.
Avslører svake sider
For å redusere den genetiske variasjonen i arvestoffet, har forskerne benyttet arvestoff fra lakselus innavlet gjennom 27–30 generasjoner.
Deretter er arvestoffet sekvensert med bruk av tre forskjellige teknologier, for å få kartlagt en så stor del av genomet som mulig.
– Vi har nå en tilnærmet komplett oversikt over lakselusas genom. Det gir oss et redskap for en langt mer effektiv molekylærbiologisk forskning.
- Samtidig kan vi nå sammenligne lakselusa med andre organismer og dermed avdekke lakselusas særegenheter, sier prosjektlederen.
Lakselusas genom er kartlagt. (Foto: Lars A. Hamre)
Internasjonalt samarbeid
Det kartlagte genomet anses som svært interessant både for grunnforskningen og for den farmasøytiske industrien som med dette får helt nye verktøy for å utvikle medikamenter til oppdrettsnæringen.
Annonse
I de første to ukene etter at lakselusgenomet ble gjort tilgjengelig, hadde et 20-talls forskere henvendt seg til Skern-Mauritzen for å få tilsendt forskningsmaterialet.
– Henvendelsene kommer utelukkende fra forskningsinstitusjoner, men en del av disse miljøene arbeider svært tett med industrien, sier Skern-Mauritzen.
