Annonse

Medfødte avvik bak prostatakreft

Små, medfødte avvik i arvestoffet DNA kan forklare en stor andel av prostatakrefttilfellene, kanskje 40–45 prosent. Det viser nye analyser av arvestoff i prostatakreftceller.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Genanalyser har blitt såpass rimelige at forskerne i økende grad skanner eller sekvenserer alt eller store deler av arvestoffet i normale celler og kreftceller.

Slik kan også små genetiske endringer og feil kartlegges.

Med prøver fra et stort antall pasienter og friske personer kan man sammenlikne og finne avvik som knyttes til kreftrisiko.

– Mange menn ser ut til å ha en liten medfødt eller arvelig risiko, sier den svenske forskeren Henrik Grönberg ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Arv og miljø

Nye analyser av DNA-endringer viser at små endringer kan forklare et stort antall prostatakrefttilfeller. Foreløpige analyser viser at de forklarer vel ett av tre prostatakrefttilfeller.

Grönberg tror dette vil øke til 40–45 prosent når flere genfeil kartlegges.

Den medfødte risikoen fra småfeilene kan innebære så lite som under 10 prosent økt risiko. Det er sjelden risikoen blir så stor at den dobles.

Sannsynligvis slår risikoen ut bare når den kombineres med miljøfaktorer, som i dag er ukjente.

Alvorlige genfeil rammer få

Kjente arvelige former for prostatakreft skyldes sjeldne genfeil eller mutasjoner. Disse gir ofte høy risiko, men rammer et fåtall. På grunn av at de har sterkt gjennomslag, var det disse som først ble kartlagt i forskningen på arvelige kreftformer.

De nye studiene viser at en stor del av de tilfellene som før var antatt å være tilfeldige, også kan skyldes små endringer i arvestoffet. Men endringen er forbundet med bare en liten økt risiko, og har derfor vært vanskeligere å få øye på for forskerne.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Småforandringene kalles SNP-er (uttales ”snipper”) eller “single nucleotide polymophisms”. Dette kan sammenliknes med at en bokstav i genmaterialet er endret.

Hver pasient kan ha et stort antall småforandringer. Endringer sitter heller ikke nødvendigvis i et gen, men i en del av arvestoffet som regulerer genaktivitetet.

– I 2011 vil forskerne ha kartlagt 100–150 slike småendringer eller SNP-er som er knyttet til prostatakreft, anslår Grönberg.

Mange har flere tilfeller i familien

En studie fra Europa viser at 20 prosent av prostatakreftpasientene har en slektning med samme kreftform. For bryst var andelen 14 prosent og for tykktarm og lunge rundt 10 prosent.

Disse tallene er eksempler og kan avvike når nyere studier kommer, men de tyder på at prostatakreft i større grad enn andre vanlige kreftformer er forbundet med arvelighet, og støtter at SNP-funnene kan ha noe for seg.

Henrik Grönberg ved Karolinska Institutet i Stockholm. (Foto: Stefan Zimmerman, Karolinska Institutet)

– De såkalte helgenom-sekvenseringene som vi nå gjør, har revolusjonert genforskningen, sier Grönberg.

– Vi har fått mye kunnskap om hvordan genmaterialet ser ut, derimot har vi ennå lite kunnskap om hva som er funksjonen av de forandringene vi ser ved sykdommer som for eksempel prostatakreft. Når vi lærer mer om dette, kan vi trolig også finne ut mer om hvilke miljøfaktorer som har betydning.

Økt forekomst

I Norden har det vært en klar økning i forekomsten av prostatakreft. Økningen kom 20 år før menn begynte å teste seg med PSA-prøver.

– Derfor er det en reell økning og ikke bare en økt diagnostisering.

– Økningen kan skyldes at når mange med en liten, medfødt risiko også utsettes for en miljøfaktor, slår risikoen ut i form av kreft, tror Grönberg.

Vil få nye tester som erstatter PSA

Når forekomsten øker, øker også interessen for tidlig diagnostikk. I dag benyttes PSA-prøver fra blod.

PSA er et protein som fins i blodet, og som stammer fra prostatakjertelen. Økning i PSA kan være tegn på kreft, men det kan også skyldes en helt normal og godartet påvirkning. Derfor er det stort behov for bedre tester.

– Kan vi vente oss bedre tester for prostatakreft de neste fem årene?

– Mitt svar er et definitivt ja. Allerede i dag gjør vi tester for kreftmarkører i blod i forskningsøyemed. Vi vil også kunne måle andre stoffer som endrer seg under kreftutvikling, såkalte metabolitter, sier Grönberg.

Han kan teste ut nye hypoteser på et stort materiale fra en biobank i Stockholm.

I biobankens frysere er det lagret vevsprøver fra 100 000 menn. De kan ha levert nøklene til framtidige, mer presiste metoder for tidlig diagnostikk.

Lenker:

Prostatakreftaksjonen 2010

Les mer om prostatakreft hos Kreftforeningen.

Powered by Labrador CMS