Kongekrabben utrydder fauna

Invasjonen av kongekrabben i Finnmark har gitt en betydelig kommersiell fangst. Men krabbene utrydder bestander av bunndyr i sin jakt på mat.

Publisert
Kongekrabbe er funnet så langt sør som til Sotra utenfor Bergen. (Foto: Bjørn Gulliksen)
Kongekrabbe er funnet så langt sør som til Sotra utenfor Bergen. (Foto: Bjørn Gulliksen)

Kongekrabben er et rovdyr som spiser det meste av bunnorganismer. Alle arter som ikke kan gjemme seg, flykte, eller grave seg dypt ned i bunnslammet blir spist.

Krabben oppholder seg på bløtbunnsområder på dypt vann. Der vandrer den omkring og spiser organismer på bunnoverflaten, samtidig som den graver med de karakteristiske lange og spisse klørne for å få tak i arter som lever nede i bunnslammet.

Krabbens yndlingsmat er pigghuder, muslinger og flerbørstemark.

Sent på høsten og om våren vandrer kjønnsmodne krabber inn på grunnere vann for å parre seg og gyte. Her er bunnen hardere, og andre arter holder til her enn på dypt vann. Krabbens kost er nå kråkeboller, små haneskjell, fiskeegg og hardbunnsorganismer.

Krabben sprer seg

Kongekrabben har spredd seg til Finnmark og Nord-Troms etter at den ble satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet.

Forskere mener at krabben vil spre seg videre sørover langs norskekysten, og mot nord og vest i Barentshavet. Krabben ble oppdaget i Varanger i 1977, og bestanden har økt sterkt fra midten av 1990-tallet.

Det ble fanget 5000 tonn kongekrabbe til en førstehåndsverdi på 120 millioner kroner i 2009.

Nedbeiting av bunnfauna

– Før kongekrabben invaderte området, var fjordbunnen preget av et høyt mangfold av naturlig forekommende arter, sier forsker Eivind Oug i NIVA.

Nå er det færre arter, og de fleste artene har betydelig færre individer. Individtettheten ble redusert med 70–95 prosent for de fleste artene som var vanlige på 1990-tallet. Muddersjøstjernen, som er en dominerende og karakteristisk art på bløtbunn i fjorder i Nord-Norge, synes å være helt borte.

Børstemark, muslinger og pigghuder er sterkt redusert i antall, viser nye undersøkelser i Bøkfjorden og Kobbholmfjorden i Varanger som er gjennomført av forskere fra NIVA, Akvaplan-niva og Havforskningsinstituttet.

Endringene for bunnfaunaen er så omfattende at de er på nivå med virkninger av markert forurensning eller kraftig overgjødsling. Forskerne kjenner ikke til andre faktorer enn beitepress fra kongekrabben som kan ha gitt så omfattende endringer i bunndyrsamfunnene i Varangerfjorden.

I Bøkfjorden ble undersøkelsene foretatt i områder som ikke har vært influert av gruveindustrien i Sør-Varanger.

For å være sikre på at reduksjonen i antall arter ikke skyldes naturlige variasjoner, har forskerne sammenlignet funnene i Bøkfjorden med Indre Porsangerfjord, som ikke er invadert av kongekrabber.

Der observerte de betydelige mengder av pigghuder, spesielt mudderstjerner, kråkeboller, sjøanemoner og fisk.

Konsekvenser av endret bunnfauna

- Muddersjøstjernen ser ut til å være utryddet fra Varangerfjorden, sier forsker Eivind Oug i NIVA.
- Muddersjøstjernen ser ut til å være utryddet fra Varangerfjorden, sier forsker Eivind Oug i NIVA.

– Vi vet ikke nok om miljøeffekter av kongekrabben i norske kystområder, men endringene i bunnfaunaen gjør oss bekymret for hvordan dette vil påvirke økosystemene i fjordene, sier Oug.

Når kongekrabben utrydder naturlig forekommende bunndyr, får det konsekvenser for økologiske prosesser og stoffomsetning i bunnen. I et uforstyrret bløtbunnsystem vil de opprinnelige, gravende organismene sørge for aktiv vanntransport i bunnsedimentet og stadig omlagring av partikler.

Vanntransporten er avgjørende for tilførsel av oksygen, stoffomsetning og at nedbrytningsprodukter frigjøres fra bunnen. Dette er nødvendig for å opprettholde friske bunnsedimenter i naturens kretsløp.

Men kunnskapen er fortsatt mangelfull om hvilke økologiske prosesser som påvirkes og betydningen dette har for økosystemene i fjordene. Effektene for de økologiske prosessene samlet sett, det man kan kalle økosystemtjenester, er ikke kjente.

Det vil kreve videre forskning både å bedre kunnskapen om økosystemtjenestene og kvantifisere omfanget av de som blir berørt.

Forskerne er også opptatt av konsekvensene i tilfeller der økosystemene i tillegg til kongekrabben utsettes for andre påvirkninger, som for eksempel forurensning av miljøgifter, organisk belastning, fysisk forstyrrelse fra bunntråling eller oljesøl.

Konsekvensene ved kryssende miljøpåvirkninger kan være svært uoversiktlige og vanskelige å forhåndsvurdere. Dette er aktuelle problemstillinger så lenge krabben sprer seg til stadig nye områder langs kysten og ut i Barentshavet.