Svalbardrype med satellittsender. (Foto: Eva Fuglei/Norsk Polarinstitutt)
Svalbardrype med satellittsender. (Foto: Eva Fuglei/Norsk Polarinstitutt)

Svalbardrypenes hemmelige liv

I vår fanget og utstyrte forskere åtte svalbardryper med satellittsendere som de håper skal fortelle oss hvilken vei fuglene flyr til høsten og hvor de befinner seg gjennom mørketida og vinteren.

Publisert
Svalbardrype. (Foto: G. W. Gabrielsen/Norsk Polarinstitutt)
Svalbardrype. (Foto: G. W. Gabrielsen/Norsk Polarinstitutt)

Det finnes i dag svært begrenset kunnskap om rypenes trekkruter og vinterområder, men det antas at de søker til områder med lite snø og rik vegetasjon som for eksempel under fuglefjell.

– I fangstdagbøkene til fangstmenn fra ulike steder på Svalbard kan man lese om rypeflokker som dukker opp i løpet av vinteren for så å forsvinne igjen. Videre er det fortellinger om fiskefartøy som har opplevd å få flokker med ryper deisende ned på dekk i mørketiden, forteller forsker Eva Fuglei fra Norsk Polarinstitutt.

Det finnes også en rekke observasjoner av svalbardrype med flygeadferd som kan tyde på at de har sesongmessige trekk over store områder.

Studier av fjellryper på Island, som er en annen underart av fjellrype, gir grunn til å tro at fjellryper fra Grønland kan trekke til Island.

Dette er en indikasjon på at svalbardryper, til tross for at de har en kropp som tilsynelatende ikke er bygget for lange flyvninger, kan være i stand til å fly over store avstander, sier Fuglei.

Pålitelige data

I prosjektet “Svalbardrypenes trekkruter til vinterområdene” har forskerne tatt i bruk satellitt-telemetri. Det er tilsvarende satellittsendere som tidligere er blitt benyttet på studier av ismåke.

Forskerne har også dratt nytte av den erfaringen som ble gjort ved montering av radiosendere på svalbardryper så langt tilbake som på 1980-tallet.

Satellittsenderne er nå like små og lette som radiosenderne var den gang, og dagens forskere har tatt i bruk samme festemekanisme (ryggsekk-teknikk) som ble benyttet for å få senderne til å sitte fast.

Dermed kan forskerne innhente pålitelige data om hvor rypene på Svalbard trekker om høsten, deres bevegelsesmønster (senhøstes og om vinteren) og hvor de oppholder seg gjennom vinteren.

Vinteropphold

Svalbardrypene skifter i likhet med mange andre fuglearter leveområde fra sommer til vinter.

Steggene (hannene) returnerer til hekkeområdene fra midten av mars, og de bruker gjerne de samme områdene år etter år. Hønene (hunnene) ankommer i blandingsflokker litt senere og de returnerer også til de samme hekkeområdene.

I september-oktober forlater både stegger og høner disse områdene. Merke- og gjenfangststudier fra Ny-Ålesund viser at så godt som ingen av fuglene som overvintret i et område hadde hekket der samme sommer.

– Svalbardrypa holder seg i hekkeområdene sine inntil kyllingene er klekket. Da vandrer høna med kullet til områder med mer næringsrik mat, og steggen forlater territoriet.

Åtte ryper, derav fem høner og tre stegger, ble merket med satellittsendere i vår. (Foto: Martin Haubt)
Åtte ryper, derav fem høner og tre stegger, ble merket med satellittsendere i vår. (Foto: Martin Haubt)

– Et viktig spørsmål i denne sammenheng er om de lokale hekkefuglene om våren forblir i jaktområdene om høsten, og dermed hvorvidt den registreringen av bestanden som nå skjer på våren reflekterer den jaktbare høstbestanden, forklarer Fuglei.

Lett bytte for jegere

Når jakta starter i september kan forskerne følge med hvor rypene med sendere er lokalisert. Har de allerede forlatt området? Svalbardrypene er kjent som veldig tamme og de sitter eller går rolig rundt på bakken. Jegere kan altså lett skyte ryper.

– Vi håper alle som jakter ryper på Svalbard denne høsten tar en ekstra god kikk på rypene de sikter på, og at de holder igjen skuddet dersom de ser en liten antenne på ryggen til fuglen.

– Dersom noen skulle være så uheldig å skyte en rype med sender eller om noen finner en død rype med sender vil vi svært gjerne få vite om det slik at vi kan få senderen tilbake, er oppfordringen fra Eva Fuglei.

Bakgrunn:

Prosjektet er en samfinansiering mellom Svalbards miljøvernfond, Sysselmannen på Svalbard, Nansenfondet, Sparebank 1 Nord Norge og Norsk Polarinstitutt.

Via nettsiden svalbardrype.npolar.no publikum følge svalbardrypenes vandringsmønstre gjennom høsten og vinteren.