Markert nedgang i antall skutte liryper betyr ikke at jegerne er dårlige, men snarere at bestanden går ned. Mindre kratt og flere kråker må ta noe av skylda.
Om lag 2/3 av individene som blir felt i Norge er lirype. (Foto: US National Park Service/Wikimedia Commons)
Habitat
Habitat brukes i økologien om den områdetypen en art helst velger å holde til i. Det vil si det området der de fysiske og biologiske forholda er best i samsvar med artens spesifikke krav til livsmiljø.
Mens et habitat er stedet der en art fins, er biotop stedet der et samfunn av arter fins.
Innenfor et biotop kan en art ha opptil flere habitater.
Lirype (Lagopus lagopus) er en rypeart fra skogshønsfamilien og blir også kalt skogsrype. Mange rypearter globalt er nå truet med ekstinksjon.
Dette har ofte vært relatert til menneskapte endringer i mengde og utforming av habitatene deres.
Samtidig har de fleste antatt at lirypa her i nord ikke har vært truet. Men det er den antakeligvis, ifølge forsker John-André Henden ved Universitetet i Tromsø.
– Den nasjonale fangststatistikken, som tar utgangspunkt i jegerenes innrapporterte fangst, indikerer en markert nedgang over hele landet, og der Finnmark viser størst nedgang i antall skutte liryper.
Stor nedgang
– Disse rapportene er ikke nøyaktige, men likevel en god indikator på hvor stor bestanden er, sier Henden.
Rypa er et av de mest yndede jaktobjektene i Norge, men det årlige utbyttet har, ifølge jaktstatistikk fra Statistisk sentralbyrå, blitt redusert fra over en halv million i jaktåret 1999/2000 til 164 000 i 2009/2010.
Om lag to tredeler av individene som blir felt i Norge er lirype, resten fjellrype.
Kratt og kråke
Nedgangen i antall skutte ryper er markant de siste årene.
Før var det en allmenn oppfatning at det først og fremst er tilgangen på mat, rovdyrs rov på smågnagere som regulerer rypebestanden.
Nå viser de nye forskningsfunnene at forholdet til omgivelsene der rypa bor er viktigere.
Endringer i nabolaget til lirypa betyr mye for hvordan de fordeler seg i landskapet.
– Vi ser at kratt betyr mye mer enn før antatt. Rypa lever et beskyttet liv i krattet som dekker store deler av vidda. Endringer i vegetasjonen virker negativt inn, og boligfeltene til rypa forsvinner, sier Henden.
Men slike endringene i habitatet forklarer ikke hele den sterke nedgangen i bestanden.
– Vi ser også at kraftig beiting på kratt fra reinsdyr som oppsplitter kratt i mindre deler, samt jakt, har betydning for rypebestanden, men vi kan ikke fastslå hvor stor.
Viddas verstinger - kråkene
– Det som nok er en enda verre trussel er kråkefugl som flytter inn, sier Hendens forskerkollega Dorothée Ehrich.
Kråka er, sammen med rødreven, en potensiell versting for lirypa. Disse er glad i både egg og kyllinger, og dermed sterke kandidater for at lirypa sliter med å reprodusere seg selv.
Annonse
Rypa lever et beskyttet liv i krattet som dekker store deler av vidda. Dorothee Ehrich fra Universitetet i Tromsø teller ryper i russisk område. (Foto: Valeri Belov)
– Lirypa lever ikke lenge, og produksjonsårene er ekstremt viktige. Hvert kull er rundt ti kyllinger og når det bare er to-tre år å gjøre det på, sier det seg selv at det ikke skal mye til for at det går galt, sier Ehrich.
I to områder i Russland som kan sammenliknes med Finnmark ut fra breddegrad og vegetasjon, er det mer ryper og mer kratt, men samtidig mindre kråker, rødrev – og jegere.
Dermed peker heller ikke denne sammenlikning på en entydig årsak til nedgangen.
Ikke sammenheng med gnagere
Til nå har det vært en allmenn oppfatning at det har vært en sammenheng mellom bestanden av smågnagere og ryper; jo færre gnagere, jo færre ryper.
Denne oppfatningen stemmer nok ikke, ifølge forskerne
