– Når vi vet hvordan evolusjonstreet ser ut, vet vi samtidig hvordan artene har utviklet seg fra de første flercellede dyr frem til mennesket, sier forsker Maja Adamska ved Sars-senteret.

For å tegne det riktige treet, analyserer forskere ved senteret genomet til svamper som lever i sjøen. Svampene er de eldste flercellede dyr som fortsatt lever på kloden og kan regnes som våre første forfedre.

Sammenligner genom

Forskerne sammenligner genene til forskjellige arter svamper som har oppstått til ulike tidspunkt. I tillegg sammenlignes svampenes gener med genene til mer komplekse dyr som fisker, fugler og mennesker.

– Dyrene er forskjellige genetisk sett. Men vi ser at den tidligste fosterutviklingen, gastrulasjonen, er lik for alle flercellede dyr. En dag er det kanskje mulig å finne ut hvordan vår felles forfar egentlig så ut, sier Adamska.

Analyseproblemer

Biologene er enige i at de samme utviklingsmekanismene finnes i alle dyr. Diskusjonen handler om hvordan evolusjonsstreet ser ut.

– I dag utvikler teknologien seg så rask at det ikke lenger er vanskelig å få tak i geninformasjon. Forskerne analyserer ikke bare ett gen om gangen, men systemer av gener. Problemet er hvordan vi skal analysere de enorme mengdene med informasjon, sier Ronald Jenner, fra Natural History Museum, London.

Han forteller at striden mellom biologer i stor grad dreier seg om hvilke dataprogrammer som brukes for å analysere informasjonen.

Darwin lever

Diskusjonen om hvorvidt Darwins hadde rett er for lengst død i akademiske miljøer. Heller ikke kreasjonistene har så mye å stille opp med mot ny biologisk forskning, ifølge Adamska.

– En eventuell skaper må ha vært usedvanlig lite kreativ. De samme utviklingsmekanismene finnes både i svamper og mennesker, sier Maja Adamska.