Trenger nye industribær

Nye sorter må til for at norske bær skal greie å forsyne industrien med råstoff. Jordbærsorten Polka feier inn, men gode avlinger er ikke nok til å overta tronen etter gamle ærverdige Senga Sengana.

Publisert
Jordbær i kurv. (Foto: Ragnar Våga Pedersen)
Jordbær i kurv. (Foto: Ragnar Våga Pedersen)

Om prosjektet:

«Sorter av jordbær og bringebær som egner seg til industri - Et samarbeidsprosjekt med ulike aktører i verdikjeden»

Samarbeidspartnere: Lerum Fabrikker AS i samarbeid med Stabburet AS, AS Røra fabrikker, Findus avd. Lier, TINE BA, Gartnerhallen, Valldal Grønt AS, Graminor, Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark, Landbruksrådgivingen Sogn og Fjordane og Landbruk Nordvest.

FoU-partnere: Bioforsk og Nofima
Prosjektledelse: Lerum Fabrikker AS ved Merete Lunde

Prosjektperiode: 2009-2012

Budsjett: 11 millioner kroner.  5,4 mill. fra fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL), Jordbruksavtalen (JA) og Norges forskningsråd (NFR). Det resterende er finansiert av prosjektdeltakerne gjennom egeninnsats og direkte støtte.

Formål: I dette prosjektet vil det bli selektert for og prøvedyrket nye norske og utenlandske sorter av jordbær og bringebær. Ny kunnskap om egenskaper og innholdsstoffer i disse nye sortene, og hvor godt de egner seg til prosessering. Et viktig bidrag for å kunne opprettholde verdiskapende og konkurransedyktig konservesindustri og bærproduksjon i Norge i framtida.

Senga Sengana har vært nordmenns jordbær-valg siden 60-tallet. Sorten har dominert i hele i Europa, men er nå overmoden for utskifting i Norge.

Spesielt til vår egen konservesindustri, som ikke har tatt del i den store omleggingen  i ferskvaremarkedet. Her har nye sorter gitt vekst og bedre lønnsomhet, mens andelen norske jordbær til syltetøy er halvert på fem år.

Derfor har flere bedrifter gått sammen med institusjoner innen forskning og veiledning for å finne sorter av jordbær og bringebær som er bedre egnet til deres formål.

Nye sorter

– Det tar tid, men prosjektet er en god begynnelse til at vi får økt den norske produksjonen, sier FoU-sjef Merete Lunde ved Lerum fabrikker i Sogndal.

Hun leder prosjektet «Sorter av jordbær og bringebær som egner seg til industri», som er i avslutningsfasen.

Her har 30 bringebærsorter og om lag like mange jordbærsorter blitt prøvd ut. Mange faktorer avgjør når forskere, dyrkere og industri leter etter en bedre industribær.

– Vi har flere interessante kandidater, men de skal jo fylle veldig mange krav, sier forsker Arnfinn Nes i Bioforsk.

Det går blant annet på farge, smak og holdbarhet siden produktene skal tåle å stå i butikken. For produsentene kreves det også gode og stabile avlinger, samt at sorten er sterk mot sjukdommer.

Jordbær-nedgang

– Jordbær er den store utfordringen. I 2006/2007 ble det levert 1600 tonn norske jordbær, mens det i fjor bare ble levert bare 750 tonn bær til industrien.

Det sier driftsdirektør Jan Audun Larsen i Lerum. Han har ingen full oversikt over årets sesong, men antar at jordbær blir som fjoråret.

Smaking av årets jordbær under fagdag i Valldal. (Foto: Rune Vereide)
Smaking av årets jordbær under fagdag i Valldal. (Foto: Rune Vereide)

Samtidig økter andelen bringebær noe i forhold til i fjor. For fem år siden lå de norske leveransene på litt over ett tusen tonn, mens de i fjor utgjorde cirka 800 tonn.

Polen er det store leverandørlandet av jordbær til Norge. Men Larsen ønsker å øke den norske andelen. - Bedre sorter vil være en «vinn-vinn-situasjon» der både produsenter og industri vil få bedre konkurranseevne. For norske bær er dyre, mener driftsdirektøren.

– Sjøl med tollvern blir de for dyre i forhold til import, og vi kan ikke prise norske bær helt ut av konkurransen. Da taper også vi mot utenlandsk industri, mener Larsen.

Rett i kurven

Samtidig er vi nordmenn et jordbærelskende folkeslag. Ferske bær rett i kurven har gitt produsentene bedre lønnsomhet, og dermed har en større del av arealene blitt lagt om til fordel for konsumbær.

Det har skjedd i takt med utvikling av nye sorter som Korona, Frida og Florence. For også her har Senga Sengana veket plass.

Den er krevende å dyrke og mindre motstandsdyktig mot gråskimmel som kan gi avlingstap.

Bringebær-suksess

Som ferskvare har bringebær hatt stor suksess de siste åra. En viktig grunn er den nye skotske sorten Glen Ample. Også her leter forskere og foredlere etter alternativer til industribær.

– Av de nye sortene peker foreløpig Glen Fyne seg ut som et godt alternativ, sier Arnfin Nes.

Bringebærsorten Veten har dominert som industribær i mer enn 30 år, men varierende avlinger har ført til at den dyrkes i betydelig mindre omfang enn før. Derfor har også andelen norske bringebær til industri blitt kraftig redusert.