Mener Norge trenger kornløft

Norsk kornproduksjon står ovenfor store utfordringer. Arealet går ned samtidig som avlingsutviklingen har vært dårligere enn i andre land. I tillegg øker befolkning og forbruk i Norge.

Publisert
Norsk kornproduksjon står ovenfor store utfordringer. Arealet går ned samtidig som avlingsutviklingen har vært dårligere enn i andre land. (Foto: Jon Schärer)
Norsk kornproduksjon står ovenfor store utfordringer. Arealet går ned samtidig som avlingsutviklingen har vært dårligere enn i andre land. (Foto: Jon Schärer)

– Det må til et skikkelig krafttak for å øke produktiviteten, mener forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk.

Tørke og dårlig kornhøst i Russland, reduserte kornlagre i USA, økte hvetepriser og uro for en ny internasjonal matvarekrise er noen av meldingene i media i høst.

– Det har ingen umiddelbar virkning for norske forbrukere, siden vår kornproduksjon er en skjermet næring med regulerte priser. Men det er en påminnelse om hva det betyr å opprettholde sjølforsyningsgraden, sier Vagstad.

Her hjemme blir kombinasjonen befolkningsøkning, nedgang i areal og stagnasjon i avlingsnivå en skikkelig utfordring. Både faglig, produksjonsteknisk og politisk.

Må øke avlinger

– Dersom dagens sjølbergingsgrad skal opprettholdes må avlingene øke med minst 20 prosent de neste 20–30 åra. Det tilsvarer en økning på 100 kilo korn per dekar, sier forskningsleder Bernt Hoel ved Bioforsk Øst.

Her legges beregnet befolkningstilvekst til grunn, samt at nedgangen i areal stanser. I motsatt fall må avlingene økes ytterligere.

– Svært krevende, men ikke umulig, mener Hoel, og peker på at det betyr fokus på mange innsatsområder.

Dårligere plantehelse

– De siste 20 åra har en ikke greid å ta ut det avlingspotensialet som er skapt gjennom foredling og forskning. I praksis ser vi at bonden ikke har oppnådd de avlingene som vi får i forsøk.

Det sier forskningssjef Guro Brodal ved Bioforsk Plantehelse. Hun tror ensidig korndyrking, som gir økte sjukdomsangrep, er en viktig del av årsaken. Det er igjen en konsekvens av den politisk bestemte kanaliseringen med ulike produksjoner i ulike deler av landet.

– Det kan skyldes mange forhold, som dårligere grøftetilstand, mindre kalking, mer jordpakking, dårlig jordstruktur og uheldig dyrkingsteknikk. Men jeg er overbevist om at ensidig dyrking og dermed sterkere sjukdomsangrep er en medvirkende årsak, sier Brodal.

Med ensidig dyrking mener Brodal at det kun dyrkes korn uten vekstskifte med for eksempel gras, oljevekster eller erter.

Planterester gir økt smittepress, særlig i kombinasjon med redusert jordarbeiding, og en får lettere mykotoksiner, skrumpent korn og dårligere avlinger.

Nydyrking og effektivisering

Forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk. (Foto: Erling Fløistad)
Forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk. (Foto: Erling Fløistad)

For å møte utfordringene kreves det et bredt sett med tiltak, mener Nils Vagstad.

– Det blir særdeles viktig med fokus på både jordvern og produktivitetsøkning. I tillegg kan det bli behov for betydelig nydyrking, sier han.

Parallelt med dette skal landbruket også oppfylle mange andre mål, blant annet redusert miljøbelastning.

– Dette gir en pekepinn om hvor komplekse utfordringer landbruket står overfor, og at en må påregne mange krevende målkonflikter framover, sier Vagstad

Økologisk utfordring

– I dette perspektivet må en også se satsningen på økologisk korndyrking. Hvis en skal legge om mer enn 500 000 dekar av dagens kornareal på litt over 3 millioner dekar, kommer det til å bli en meget stor utfordring å sikre et rimelig avlingsnivå og begrense uheldige miljøvirkninger.

– Det gjelder spesielt om denne økningen overveiende skjer i områder med lite husdyr, mener Vagstad.

Plantevern, spesielt ugrashåndtering, samt næringsforsyning og tilgang på nok gjødsel, vil være sentrale utfordringer for å øke omfanget av økologisk kornproduksjon.

Bærekraftig satsing

Forskningsleder Bernt Hoel, Bioforsk Øst. (Foto: Jon Schärer)
Forskningsleder Bernt Hoel, Bioforsk Øst. (Foto: Jon Schärer)

Bernt Hoel tror landbruket med en bred satsing kan greie oppgaven med økt produksjon. Han minner om at norsk korndyrking tidligere har nådd mål ingen trodde var mulig.

Fra å være nullprodusent av egen mathvete omkring 1970, greide en nemlig å utvikle sorter, gjødsling og dyrkingsteknikk slik at vi i dag er tilnærmet sjølforsynt i gode år.

– Dagens utfordring er økt produksjon, med bærekraftig intensivering som et relevant begrep. Det betyr at produksjonen må økes på en miljømessig forsvarlig måte.

– Det krever satsing på både kompetanse, teknologi, foredling og dyrkingsteknikk. I tillegg vil det være viktig med målretta økonomiske virkemidler, mener Hoel og Vagstad.