Helikopter overvåker kornåkeren

Med minihelikopter med autopilot, kamera og sensorer overvåkes kornåkrene på Apelsvoll fra lufta.

Publisert
Minihelikopteret har fire elektromotorer med hver sin rotor som sørger for framdrift og styring. (Foto: Bo Hansen, Bedre Gardsdrift)
Minihelikopteret har fire elektromotorer med hver sin rotor som sørger for framdrift og styring. (Foto: Bo Hansen, Bedre Gardsdrift)

Lysrefleksjon fra plantene gir informasjon om blant annet avlingsstatus, proteininnhold og eventuelle sjukdomsangrep.

Optimal miljøvennlig matproduksjon er forskningsmålet.

– Teknologien ligger foran agronomien. Den teknologiske utviklingen går svært raskt, og vi ligger litt etter med å utvikle kunnskap om hvordan ta denne i bruk i agronomisk sammenheng, slår forskningsleder Audun Korsæth og doktorgradsstipendiat Stein Ivar Øvergaard ved Bioforsk Øst Apelsvoll fast.

De er opptatt av presisjonsjordbruk, hvor tiltak som gjødsling og sprøyting tilpasses plantenes behov, slik at innsatsfaktorene utnyttes best mulig – til glede både for bonden og miljøet.

Nå er de i lufta med avanserte sensorer, og mener dette blir et viktig bidrag for å kartlegge avlingsnivå og kvalitet i framtidas presisjonsjordbruk.

Helikopter i maskinparken?

– Helikopteret eller mikrodronen blir neppe noe en finner i bondens maskinpark med det første. For oss er det et viktig forskningsverktøy. Helikopteret kan programmeres til å følge bestemte ruter og gir oss robuste data uten at vi må tråkke i åkeren.

– Dessuten er helikopteret godt egnet til å teste ut ulike anvendelser som et første steg på vegen mot flybaserte systemer, som er bedre egnet til praktisk bruk, sier Korsæth.

Mikrodronen har fire elektromotorer med hver sin rotor som sørger for framdrift og styring. Nyttelast er 1,2 kilo, noe som holder lenge for et kamera og/eller andre lettvektsinstrumenter som kan overføre informasjonen til bakkestasjonen.

Sensorer som måler lysrefleksjon er spesielt aktuelt å montere på helikopteret.

Spektral signatur

– Når sollyset treffer plantene reflekteres en del av lyset. Sammensetningen av lyset kalles en spektral signatur og gir nyttig informasjon om plantene. Disse målingene kombinert med tradisjonelle planteanalyser fra lab gir grunnlaget for å lage modeller som kan si noe om plantene ut fra en slik fjernanalyse.

Det sier Stein Ivar Øvergaard, som tar sin doktorgrad på prosjektet ”Fjernanalyse og kornproduksjon”.

Doktorgradsstipendiat Stein Ivar Øvergaard og forskningsleder Audun Korsæth ved Bioforsk Øst Apelsvoll med minihelikopteret. Foto: Bo Hansen, Bedre Gardsdrift.
Doktorgradsstipendiat Stein Ivar Øvergaard og forskningsleder Audun Korsæth ved Bioforsk Øst Apelsvoll med minihelikopteret. Foto: Bo Hansen, Bedre Gardsdrift.

Audun Korsæth er Bioforsks veileder, og han mener at den nye teknologien etter hvert også kan tas i bruk over større områder. Det betyr at man må høyere opp og bruke vanlig bemannede fly som plattform for sensorene.

– Vi har utviklet et system som gir oss god treffsikkerhet med hensyn til avlingsvariasjon innenfor hvert jordstykke. Målinger fra lufta vil dermed kunne erstatte systemer med målesensor montert på skurtreskeren for å lage avlingskart.

– Skurtreskerbaserte data består ofte av mange feilmålinger, som typisk oppstår i vendeteiger eller ved uforutsette stopp i åkeren. Det problemet unngår vi med vår metode, sier Korsæth.

– Et annet bruksområde går på kornkvalitet. Vi er overrasket over hvor godt det er mulig å forutsi variasjonen i proteininnhold i kornet over et jorde. I forhold til det norske prissystemet på korn i dag er ikke dette veldig aktuelt å bruke, men her kan ting endre seg, avslutter Korsæth.