Klimaendring, sårbarhet og tilpasningskapasitet i Nord Norsk landbruk» er tittelen på et tverrfaglig forskningsprosjekt mellom Nordlandsforskning, Bioforsk, Cicero og Meteorologisk Institutt. Det er initiert av Nordnorsk Landbruksråd og finansiert som KMB-prosjekt gjennom forskningsrådet.
Hovedmål: Prosjektet skal se på hvilke konsekvenser klimaendringene kan få for nordnorsk landbruk, og hvilken kapasitet næringen har til å tilpasse seg slike endringer.
Målet er å bidra til å øke tilpasningskapasiteten og redusere sårbarheten til den kombinerte effekten av endringer i klima og politiske rammevilkår i landbruksnæringen.
Prosjektperiode: 2009-2012
Det viser et forskningsprosjekt om landbrukets sårbarhet og tilpasningsevne til klimaendringer i nord.
- Klimaendringer må sees på som en del av det totale sett av utfordringer bønder møter. Muligheten for å tilpasse seg påvirkes i stor grad av de økonomiske, politiske og sosiale vilkårene, sier forsker Ingrid Kvalvik ved Nordlandsforskning.
Hun tar del i et forskningsprosjekt som har studert både naturgitte, teknologiske, økonomiske, politiske og sosiale faktorer som påvirker jordbrukets sårbarhet og tilpasningsevne.
Intervjuer med bønder i Nordland, Troms og Finnmark har vært en viktig del av arbeidet.
Konklusjonen er at bønder i Nord-Norge til en viss grad er sårbare for et endret klima - ikke direkte på grunn av endringer i vekstforholdene, men fordi endringene er en ekstra faktor til det som mange bønder opplever som en allerede krevende situasjon, skapt av politiske rammevilkår og generell sosioøkonomisk utvikling.
Derfor ser bøndene ut til å være mer bekymret for endringer i regelverk og økonomi enn endret klima.
Varmere klima – nye muligheter
- Bønder i Nord Norge ser flere muligheter enn trusler med klimaendringene, skriver forskerne Sigridur Dalmannsdottir og Eivind Uleberg ved Bioforsk Nord.
Jordbruket er direkte avhengig av vær og vekst, og er derfor potensielt sårbart for konsekvenser av klimaendringer. Men i Norge, og spesielt i Nord-Norge, forventes endringene totalt å gi en positiv effekt.
Ifølge klimamodeller fra Meteorologisk Institutt kan temperaturen øke med 2,5 til 3,5 grader i vårt århundre, noe som betyr at vekstsesongen kan øke med mellom en og fire uker i ulike kommuner.
- Forlenget vekstsesong vil gi økt vekstpotensial, og mange har allerede registrert endringer, skriver forskerne.
I Tana tar man normalt en grasavling i løpet av sommeren. Nå er noen bønder i stand til å høste to ganger, og beitesesongen har mange steder blitt lengre.
Flere utfordringer
Men de fleste bøndene ser også ulemper. Den største utfordringen blir trolig varmere og mer ustabile vintre med større fare for overvintringsskader. Det stiller større krav til både planter og jordkultur, samtidig som det vil være stor forskjell på jordtyper.
For eksempel vil plantedekke på leirjord være mer utsatt for skade enn planter dyrket på sandholdig jord hvor vann lettere kan filtreres. Høyere andel av sandholdig jord og mer stabilt vinterklima synes å være to av årsakene til at Finnmark har mindre overvintringskader enn Troms.
Driften ved Nord-norske gardsbruk er til en viss grad sårbar for et endret klima, viser et forskningsprosjekt. (Foto: Bioforsk)
Det forventes også mer nedbør på høsten, noe som kan gi større problemer med høsting, jordpakking og drenering. Varmere klima kan også gi større problemer med ugras, skadedyr og plantesjukdommer, noe man i stor grad har vært forskånet fra i nord.
Men bøndene er også sårbare for endringer i landbrukspolitikken, for generasjonsskifte og for avskalling i miljøet.
- I jordbruket er det en pågående rasjonaliseringsprosess, som fører til færre, men større bruk. De bøndene som er igjen investerer derfor i stadig større og tyngre maskiner, som lettere fører til jordskader hvis jorden er blaut, sier forsker Halvor Dannevig ved Vestlandsforsking.
- I en fremtid med våtere høster vil derfor innhøstningen kunne bli mer utfordrende i noen områder. Dette så vi også mange eksempler på i høst, hvor vedvarende regn førte til at mange bønder ikke kom seg ut på jordene og berget avlingen, fortsetter han.
Tilpasset lokalklima
Dannevig forteller at bøndene er opptatt av at jordbruket på hvert enkelt sted er tilpasset unike lokalklimatiske forhold. Denne kunnskapen er viktig for å kunne tilpasse seg fremtidige klimaendringer.
Annonse
En bekymring bøndene ga utrykk for er at det er grenser for hvor få bønder det kan være i ei bygd før miljøet blir for lite til at kunnskapen om de lokale betingelsene for landbruk ivaretas. Samtidig har også rådgivningsapparatet blitt redusert.
- Dette fører til at denne kunnskapen og tilgang til oppdatert informasjon om generell agronomi forvitres, og kan føre til svekket tilpasningskapasitet til fremtidige klimaendringer, avslutter Dannevig.
Landbrukspolitikk
Andre utfordringer er knyttet til landbrukspolitikken og den generelle samfunnsutviklingen. Klimapolitikken, med mål om reduksjon i klimagassutslipp fra landbrukssektoren, kan komme i konflikt med andre landbrukspolitiske mål.
Omtrent 80 prosent av utslippskuttene fra sektoren skal oppnås gjennom reduksjoner innenfor grovfôrbasert husdyrproduksjon. De viktigste tiltakene er redusert metanutslipp gjennom biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og økt ytelse i melk og kjøttproduksjon som gir behov for færre dyr.
Dette fordrer en mer intensiv husdyrproduksjon, og krav til investeringer gir insentiver til større enheter og geografisk konsentrering av produksjonen.
- Dette kan komme i konflikt med andre landbrukspolitiske mål om utnyttelse av produksjonsressursene over hele landet og bevaring av kulturlandskapet, sier forsker Lars Rønning i Bygdeforskning/Nordlandsforskning.
