På jordene overfor Tingvoll kirke i Møre og Romsdal beiter kuene til Erik Lindhardt. Han har tidligere krosset korn for å dekke noe av kraftfôrbehovet.

Nå trenges alt arealet til gras, og han må kjøpe kraftfôr til over fem kroner per kilo. Det er over to kroner mer enn for vanlig konvensjonelt kraftfôr.

– Husdyrbrukerne har fokus på egen produksjon og trenger det meste av jorda til grovfôr. Noen få krosser eller valser sjøl til eget bruk. Men skal en få litt størrelse på korn til salg, må en større andel av de husdyrløse brukene dyrke økologisk korn.

Det mener Randi Berland Frøseth, som er forsker ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll og leder prosjektene ”Motivasjon for økologisk kornproduksjon” og ”Kampanje for økt økologisk kornproduksjon”. Det gjelder produksjon av både matkorn og korn til kraftfôr, og de treårige prosjektene avsluttes i år.

Samarbeid gir resultater

– Kampanjen bygger på en modell fra Re kommune, der en samarbeidsordning mellom korn og husdyrprodusenter ga muligheter for vekstskifte og tilgang på husdyrgjødsel.

– Ordningen er kommunalt forankret og skjer i nært samarbeid med lokalt bondelag og landbruksrådgiving, forteller Frøseth.

Denne såkalte Remodellen ble utvidet til å gjelde flere kommuner i Trøndelag og på Østlandet. I dag står Trøndelag for 30 prosent av den økologiske kornproduksjonen i Norge, og det skyldes nettopp mulighet for samarbeid med husdyrbruk, tror Frøseth.

– Cirka halvparten av de Debio-godkjente brukene har ikke husdyr. Noe av arealet nyttes til grønnsakproduksjon, men det meste gjelder korn. Utfordringen er tilgang til organisk gjødsel for å holde avlingene på et bra nivå.

Frøseth regner 40 prosent avlingsnedgang på omlegging uten tilgang til husdyrgjødsel. På husdyrbruk eller bruk med tilgang på gjødsel er nedgangen om lag 20 prosent.

Slutt på krossing

Erik Lindhardt og Anne de Boer forpakter den gamle prestegården i Tingvoll. Den eies av stiftelsen NORSØK, og som også leier ut selve forskningsbygget til Bioforsk Økologisk.

Forpakterne har drevet bruket siden 1987, og disponerer 260 dekar dyrka jord.

– Tidligere krossa vi bygg til eget bruk. Vi var flere i Tingvoll som samarbeidet om krossing, men nå bruker vi bare innkjøpt kraftfôr. Årsaken er at de andre ga seg, samtidig som vi trengte alt arealet til grovfôr for å fylle kvota, sier Lindhardt og de Boer.

Men det koster dyrt å kjøpet økologisk kraftfôr. I følge Felleskjøpet koster økologiske Natura Drøv 17 kr 5,22 per forenhet, mens tilsvarende Favør 80 koster 3,16 kroner. Disse prisene er eksklusiv frakt og merverdiavgift.

Må øke 50 prosent

– I sum er det omtrent 50 prosent av økokorn som må importeres både til mat og dyrefôr. I 2008/2009 var det et godt kornår som dekket inne hele 70 prosent av behovet, mens i fjor var det et dårlig kornår, både for økologisk og konvensjonell produksjon.

– Tidligere har det ligget på 45–50 prosent, og målet er å kunne doble den gjennomsnittelige produksjonen, sier Frøseth.

Derfor er det viktig å motivere kornbøndene til å legge om, og mye av prosjektene har vært retta mot ringledere i landbruksrådgivinga. Det er utviklet et eget planleggingsverktøy for samarbeidsløsninger etter en dansk modell, og rådgiverne har hospitert for å lære om økologisk kornproduksjon.

Hvorfor omlegging?

Det er de samme kvalitetskravene for økologisk og konvensjonelt korn. Samtidig gir økologisk drift mindre avlinger, og det kan være vanskeligere å få god kvalitet uten bruk av kjemiske midler. Hvorfor skal da kornbøndene legge om?

– Samarbeidsmodellen mellom husdyr og kornprodusenter har gitt gode resultater og bør prøves flere steder. Husdyrgjødsel eller tilgang på annen organisk gjødsel gir gode muligheter for å lykkes.

– Vekstskifte med belgvekster er sentralt som basis næringsforsyning. I tillegg er vekstskifte viktig for å forebygge sjukdommer, skadedyr og ugras, sier Frøseth.

Hun viser også at økte tilskudd gir kalkyler som viser økt dekningsbidrag.

– I tillegg viser det seg at økologisk korn er mindre utsatt for mykotoksiner. Det kan være fordi gjødsling i konvensjonell dyrking og bruk av stråforkorter gir tetter e og lavere bestand og mer fuktighet.

– I tillegg pløyes det i økologisk dyrking, mens redusert jordarbeiding øker faren for mykotoksiner, avslutter Frøseth.