The International Computer and Information Literacy Study (ICILS) er den første internasjonale studien som sammenligner elevenes digitale ferdigheter. I morgen, tirsdag, kommer lederen for den internasjonale undersøkelsen, Dirk Hastedt, til Norge for å snakke om funnene.

Undersøkelsen viser blant annet at 24 prosent av norske niendeklassinger presterer på ferdighetsnivå 1 eller lavere.

Skalaen opererer med fire ferdighetsnivåer der 1 er lavest og 4 er høyest. Noen elever har så svake digitale ferdigheter at de ikke engang presterer på nivå 1.

Resultatene utfordrer noen oppfatninger som lenge har hersket rundt dataferdigheter blant unge. For eksempel viste det seg at jenter i gjennomsnitt scorer mye høyere enn gutter i nesten alle deltakerlandene. 

Undersøkelsen ble gjennomført i 2013. I 2018 vil det bli foretatt en ny ICILS-undersøkelse. Det er foreløpig ikke klart om Norge kommer til å delta neste gang.

I Norge deltok nærmere 2500 elever på niende trinn fra 138 skoler i undersøkelsen, som gjennomføres med en digital prøve og svar på et spørreskjema. Oppgavene er innholdsmessig relevante for norsk læreplan.

– Beskjeden IKT-bruk i skolen

Åtte prosent av niendeklassingene svarte at de bruker datamaskin daglig på skolen. Litt over halvparten av elevene rapporterer om ukentlig databruk.

Datamaskin benyttes oftest i norskfaget; 16 prosent av de norske elevene svarer her at de bruker PC i de fleste timene eller i alle eller nesten alle timene, mens flertallet svarer «i noen timer».

– Hovedinntrykket er at IKT-bruken er beskjeden i alle fag, sier forsker Inger Throndsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

• Les også: – Nesten ingen har digital kompetanse

Store forskjeller mellom elevene

Går en i dybden på de norske resultatene, avdekkes det også store forskjeller mellom elevene når det gjelder digitale ferdigheter. I underkant av en tredel av de norske elevene vurderes å ha høy dyktighet og presterer på de to øverste ferdighetsnivåene.

Samtidig viser resultatene at hver fjerde av de norske elevene presterer på det laveste ferdighetsnivået (nivå 1) eller under dette. Disse elevene behersker kun elementære ferdigheter innen bruk av IKT.

Elementære ferdigheter ligger imidlertid langt under det en forventer at elever på niende trinn skal kunne beherske ut fra kompetansemålene i læreplanen, forteller Ove E. Hatlevik ved Senter for IKT i utdanningen:

– Manglende kunnskap og ferdigheter gjør at disse elevene vil ha vansker med å kunne nyttiggjøre seg teknologi i læringsarbeidet, samt fungere i et dagligliv som blir stadig mer preget av teknologi, sier Hatlevik. 

Minst brukt i realfag og kreative fag

IKT ser ut til å være mindre brukt i kreative fag, matematikk og naturfag enn i for eksempel norsk. Halvparten av de norske elevene svarer at de aldri benytter IKT i de kreative fagene, mens nesten 40 prosent svarer at de aldri bruker datamaskin i matematikktimene. Også i naturfag er det relativt mange elever, mer enn hver tredje, som svarer «aldri».

De norske elevenes IKT-bruk ligger under det internasjonale gjennomsnittet i alle fag, bortsett fra i norsk. Hvis en tar utgangspunkt i hyppig IKT-bruk, er forskjellen mellom det norske og internasjonale snittet størst i matematikk og naturfag.   

Lærernes bruk av IKT i undervisningen

Elevenes svar samsvarer godt med hvordan lærerne har svart på spørreundersøkelsen. På spørsmål om bruk av verktøy i undervisningen, rapporterer 19 prosent av de norske lærerne om hyppig bruk av tekstbehandlings- og presentasjonsverktøy, mens 14 prosent svarer at de benytter digitale informasjonsressurser ofte.

Tar en utgangspunkt i hyppig bruk, ligger de norske lærerne under det internasjonale snittet for alle typer verktøy. IKT benyttes oftest i forbindelse med presentasjon av lærestoff for hele klassen, her svarer hver tredje lærer «ofte».

Imidlertid viser resultatene at norske lærere stiller seg langt mer positive til IKT i undervisningen enn kolleger i andre land, forteller Throndsen:

– En svært stor andel av lærerne er enig i utsagn om at IKT blant annet gir elevene bedre tilgang til informasjonskilder, det hjelper dem å samle og bearbeide informasjon mer effektivt, samt bidrar til å øke elevenes interesse for læring, sier hun.

Både skolenes IKT-ansvarlige og lærerne selv peker på manglende kompetanse som et avgjørende hinder for at IKT skal kunne tas mer aktivt i bruk i undervisningen.

• Les også: – Skolen utnytter ikke barnas digitale kunnskap

Utstrakt IKT-bruk hjemme

I Norge viser undersøkelsen at det er sammenheng mellom hvor godt elevene gjorde det på den digitale prøven og foreldrenes yrkesstatus og utdanning. Sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner var like sterk i Norge som for eksempel i Danmark, Polen og Tsjekkia.

Alle disse landene oppnådde et høyt nasjonalt gjennomsnitt. Norske elever har først og fremst sin dataerfaring hjemmefra.

– Resultatene fra studien viser at forhold utenfor skolen, det vil si hjemmebakgrunn, elevenes ambisjoner og kjønn, er de tre faktorene som har størst betydning for elevenes digital ferdigheter.

– Det er behov for mer forskning som gir kunnskap om hvordan skolen kan bidra til utvikling av elevenes digitale ferdigheter. I tillegg er det nødvendig å styrke koblingen mellom bruk av digital teknologi og fagene, sier Hatlevik.

Referanse:

Throndsen og Hatlevik (red): Læring av IKT. Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013, Universitetsforlaget, november 2015.