- Potensialet for læring som ligger i barns bruk av teknologi hjemme blir i liten grad utnyttet i skolen, hevder mediepedagog Anne Mette Bjørgen ved Høgskolen i Lillehammer.

Fungerer dette, kan imidlertid læringen flyte på tvers, og elevene kan bli mer interesserte og motiverte i å lære fag,

Bjørgen mener skolen har et særskilt ansvar for å løfte elevenes digitale ferdigheter.

Digital lek hjemme

I følge undersøkelsene hennes opplever ofte elevene at skole og hjem er to veldig forskjellige digitale verdener.

Det kan se ut til at skolen i mindre grad tar hensyn til de erfaringene elevene har med seg hjemmefra, og som ofte inneholder mer utforskende og lystbetont spill, samt digital lek.

Databruken i klasserommet ble ofte koblet til mer begrensede aktiviteter som tradisjonelle skrive- og leseøvelser.

Tre barneskoler i Oppland har vært med i undersøkelsen til Bjørgen hvor hun ønsket å finne ut hvordan barna selv opplevde bruken av datamaskiner hjemme og på skolen.

Ikke lov til YouTube

Forskeren intervjuet kontaktlærere og elever på 5.-7. trinn om bruk av søkemotorer, dataspill, digital kommunikasjon og produksjon av digitale fortellinger. I tillegg tok hun videoobservasjoner av digitale produksjoner i klasserom. I tillegg svarte 250 elever på et spørreskjema.

- Mange lærere er både engasjerte og flinke, presiserer Bjørgen, men altfor mange har fokus på å bruke data kun for å øke ungenes tekniske ferdigheter. Potensialet for læring som kan hentes ut av det barna holder på med i fritiden blir i liten grad utnyttet.

Enkelte elever hevdet for eksempel at mens de surfet på YouTube hjemme for å lage en presentasjon, fikk de ikke lov til å benytte YouTube på skolen. Videre brukte barna ulike måter for å kommunisere, samarbeide og produsere innhold på, som heller ikke ble utnyttet i en skolesammenheng.

- Mitt inntrykk er at det er store forskjeller fra skole til skole på dette, sier Bjørgen. Til og med mellom klassene på samme skole.

Handler ikke bare om det tekniske

Et klart råd fra medieforskeren til skolen er å se elevenes fritidsbruk som relevant, og ikke som noe privat som kun hører til fritida. Elevene trenger voksne som hjelper dem til å bli kritiske mediebrukere. Dette inkluderer også å utnytte muligheter som ligger i moderne teknologi på tvers av læringsarenaer.

- Digital kompetanse handler ikke bare om tekniske ferdigheter. Hvordan en greier å se relevante koblinger mellom teknologibruk på tvers av skole og fritid er vel så viktig, sier Bjørgen og spør:

- Hva om elevene fikk bruke mobiltelefoner til å utforske nærmiljøet sitt ved å samle data, samarbeide, dele og presentere? Dette er en måte å utvide klasserommet på, og vise elevene at mobilen kan brukes til mer enn å spille på.

Økt selvtillit

Høy ferdighet på data kan dessuten være med på å styrke elevenes selvtillit. Hvis elevene får bruke ferdigheter på data som de har tilegnet seg enten hjemme eller på skolen, kan de oppfatte seg som suksessfulle elever, ifølge Bjørgen.

– Det handler om at de klarer å utnytte potensialet sitt. Jeg ser det hele fra klasserommets perspektiv og på hva de får muligheten til å ta med seg inn i klasserommet som de har tilegnet seg på data i fritida, sier forskeren.

Funker dette, flyter læringen på tvers, og elevene kan bli mer interesserte og motiverte i å lære fag.

Referanse:

Anne Mette Bjørgen: Digitale praksiser i samspill mellom kontekster – en undersøkelse av 9-13-åringers bruk, opplevelser og fortolkninger av digital teknologi i overganger mellom skole og fritid.Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2014.