Ved Oslo universitetssykehus pågår det til enhver tid hundrevis av kliniske studier, det er studier der legemidler og medisinske metoder prøves ut på mennesker.

De fleste studiene er på kreft.

- Det viktigste motivet for studiene er å tilby norske pasienter de nyeste behandlingene. Deltakelse i kliniske studier gjør det mulig for pasienten å prøve helt nye medikamenter som ennå ikke er godkjente, sier professor Steinar Aamdal.

Han jobber på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo og er også leder ved Seksjon for klinisk kreftforskning og kompetanseutvikling på Oslo universitetssykehus.

- Det kan ta 3-4 år fra et medikament prøves ut i kliniske studier til vi får endelig godkjenning av myndighetene og kan det i bruk. Det kan ikke kreftpasientene vente på, sier Aamdahl.

Gir håp og fortvilelse

For mange pasienter er de kliniske studiene en ukjent del av universitetssykehuset, mens for fagfolkene er de selve grunnstammen innen moderne helseforskning.

- Vi ønsker at flere pasienter skal få muligheten til å delta i kliniske studier, og må derfor gi god informasjon til pasienter og pårørende, sier professor Erlend Bremertun Smeland ved Institutt for klinisk medisin og forskningsdirektør på sykehuset.

Noen pasienter blir med på studiene ut fra et generelt ønske om å bidra til forskningen.

For andre er den sterkeste motivasjonen å prøve ut en ny behandling som kanskje kan hjelpe når alt har slått feil. Fortvilede pasienter får livshåpet tilbake.

Skuffelsen kan være stor hos pasienter som ikke fyller kriteriene for å bli med i en studie.

Høyt blodtrykk

Et eksempel på en klinisk studie er Oslo RDN Study, som sammenligner to metoder for å behandle pasienter med kronisk høyt blodtrykk, også kalt behandlingsresistent hypertensjon. Dette er pasienter som har prøvd alt. Et godt behandlingsalternativ mangler.

I den nå avsluttede studien ble en ny, kirurgisk metode sammenlignet med en etablert behandling som har omfattende bruk av medisiner. Den nye kirurgiske metoden går ut på å behandle nervene i en del av nyrene som påvirker blodtrykket.

Et stort erfaringsgrunnlag fra andre land viser at metoden virker meget godt: pasienter som har fått kirurgi kan redusere medisinbruken kraftig. Dermed blir det også færre bivirkninger.

Når erfaringene fra utlandet er så gode, hvorfor er ikke metoden blitt et fast tilbud ved sykehuset?

Forklaringen får vi fra overlegen som er ansvarlig for studien, hjertespesialist og stipendiat ved Det medisinske fakultet, Fadl Elmula:

- Selv om metoden brukes i flere land og resultatene er gode, så vi at metoden ikke var grundig nok utforsket. Vi hadde derfor en del spørsmål som vi ville ha svar på. 

Pasientdelen av studien er nå ferdig, selv om deltakerne vil følges opp i ti år framover. Om ikke lenge publiseres resultater fra undersøkelsen. 

Er disse gode, vil sykehuset vurdere å ta metoden inn som et fast tilbud.

En særlig utfordring for Oslo RDN Study var å få tak i nok deltakere. Studien hadde svært strenge kriterier for hvilke pasienter som kunne være med.

Studieteamet prøvde derfor nye veier for å få tak i nok deltakere, og høstet gode erfaringer med å rekruttere gjennom internett og sosiale medier.

Alle behandles likt

Det er en forskjell mellom kliniske studier og behandling i vanlig forstand, der legen etter å ha valgt en behandling, vil gjøre løpende justeringer som passer til pasientens tilstand og sykdomsbilde. Målet er å få pasienten frisk.

I en klinisk studie gjøres i utgangspunktet ikke slike tilpasninger. Studiens vitenskapelige verdi avhenger i de fleste tilfeller av at alle deltakerne behandles helt likt. Målet er å utvikle bedre medisinsk kunnskap.

Fra det vi regner som de første moderne kliniske studier på 1700- og 1800-tallet, har antallet og kompleksiteten eksplodert.

Kliniske studier er i dag en sammensatt arena hvor økonomi, jus, etikk og avansert forskning kommer sammen. Medisinere samarbeider med spesialister fra høyst ulike fag som elektronikk, kjemi, fysikk og statistikk. Ikke sjelden er helsepolitikken med som nisse på lasset.

Fordi kliniske studier har stor betydning for kunnskapsutvikling, er fagmiljøene bekymret over at antall studier har gått ned.

- Trenden synes å ha snudd den siste tiden, sier professor Smeland. - Det er også en utfordring å bedre tilgangen til og synligheten av kliniske studier.

Myndighetene har tatt tak i utfordringen og bedt helsevesenet om å utvikle nasjonale systemer for bedre registrering og administrasjon av kliniske studier.

Oppdatert 28.2.14