Hva skal skrukketrollet hete?

Det jobbes med å samle alle eksisterende norske navn på arter. Nå er turen kommet til skrukketrollet og de vannlevende tegene.

Published
Strandskrukketroll (Ligia oceanica). (Foto: Gilles san Martin)
Strandskrukketroll (Ligia oceanica). (Foto: Gilles san Martin)

Disse har fått navn

2008: Sommerfugler, karplanter, krypdyr og amfibier.

2009: Moser, fisker, fugler, biller, alger, tovinger, kamelhalsfluer, krepsdyr, leddormer og diverse marine artsgrupper.

2009: Sommerfugler, snegler, stilksporesopper, nebbmunner, vevkjerringer.

2010: Broddvepser, planevepser, land- og ferskvannsbløtdyr, kakerlakker, saksedyr, sirisser, gresshopper, flått, lopper, ekte lus, ferskvannskrepsdyr, svamper, mosdyr, igler, sotsopper, planteskadegjørende sopper og rustsopper.

2011: Makrotaksonomiske nivå, sommerfuglfamilier, nordiske pattedyrarter, praktbiller, råtevedbiller, smellere, sekkdyr, maur, sekksporesopper, slimsopper, melduggsopper, stilksporesopper (revidert liste).

Kilde: Artsdatabanken

Skrukketroll (Oniscidea)

Tilhører leddyrene og er de eneste krepsdyrene som lever hele livet sitt på land.

I Norge er det registrert 26 arter og 15 underarter skrukketroll. De kan minne litt om insekter, men om du teller beina på dem så ser du forskjellen: Skrukketroll har syv par bein, mens insektene bare har tre par.

De norske artene kan bli opp til to centimeter lange.

Skrukketrollene føder levende unger, med bare seks beinpar. Det syvende beinparet får de etter det første hudskiftet, omtrent 24 timer etter fødselen.

Kilde: Wikipedia og Store norske leksikon

Vannlevende teger

Insekter som lever i tilknytning til ferskvann.

I Norge er det registrert 81 arter.

Disse tegene er plassert i tre infraordener: Vannteger (Nepomorpha), overflateteger (Gerromorpha) og strandteger (Leptopodomorpha).

Alle har en såkalt «ufullstendig forvandling», noe som betyr at de mangler puppestadiet, og overgangen fra nyklekt larve til kjønnsmodent insekt går gradvis gjennom flere hudskifter.

Kilde: Wikipedia og Store norske leksikon

Jomfruskrukketroll, ribbeskrukketroll, ballskrukketroll, småfingerbuksvømmer, gaffelløper og småskredder er noen av forslagene på norske navn fagekspertene har lagt frem, og som nå er ute på høring fra Artsbanken. 

Det er selvfølgelig ikke trollene fra eventyrene vi snakker om, men de små skrukketrollene som trives i kjellere, i trestubber eller andre fuktige steder, samt vannlevende teger. 

Hele 230 navn er samlet inn, og nå etterlyses altså innspill til forslagene. 

Viktige merkelapper

Artenes navn er merkelapper som gjør det mulig å organisere det enorme artsmangfoldet i verden og i Norge.

De vitenskapelige navnene er nok viktigst når det gjelder å organisere artsmangfoldet, mens de norske navnene er med på å skape en nasjonal identitet og tilhørighet for artene. 

Per i dag finnes det rundt 42 000 kjente arter her til lands, og i Artsdatabankens navneregister ligger det per i dag 27 800 norske navn, på bokmål og nynorsk. 

Stavtege (Ranatra linearis). (Foto: Hauke Koch)
Stavtege (Ranatra linearis). (Foto: Hauke Koch)

Siden 2008 har Artsdatabanken samlet inn navn på en rekke ulike norske arter. Alt fra sommerfugler, moser, krepsdyr og saksedyr har fått sine respektive navn (se faktaboks).

Artsdatabanken holder orden på det som er anbefalte norske og vitenskapelige navn på artene, og koordinerer arbeidet med å samle inn disse navnene.

Sopp og hoppekreps for tur

I arbeidet med å sette navn på norske arter samarbeider Artsdatabanken med en rekke eksperter som sammenstiller kvalitetssikrede lister over vitenskapelige og norske navn på norske arter og artsgrupper.

Etter at ekspertene har lagt frem forslag til norske navn på arter som hittil ikke har hatt det, legges navnene ut på høring. Dette for at alle som ønsker det kan få komme med innspill.

Nå foreligger altså forslag til norske navn på skrukketroll og vannteger, og i løpet av kort tid kommer det også en høringsrunde på norske navn på sopper, vepsefluer, vannlopper og hoppekreps.

I høringsrunden som nå pågår bes det om innspill, som kan gjelde korrigeringer i språk, informasjon om andre brukte norske navn eller forslag til andre norske navn enn de som er foreslått. 

Fristen for å komme innspill er 19. mai 2014, sendes til [email protected] og merkes med 'Høring norske navn - ePhorte 2014/6051’.