Historisk stein i Trondhjems Sparebank

Trondheims Sparebank, oppført i 1882, er den første helsteinsbygningen i Norden i moderne tid. Den er tydelig inspirert av Nidarosdomens, både i stil og materialbruk.

Publisert
Nordens første helsteinsbygg i moderne tid – Trondhjems Sparebank. (Foto: NGU)
Nordens første helsteinsbygg i moderne tid – Trondhjems Sparebank. (Foto: NGU)

Stein på stein

Naturstein er det eldste byggematerialet vi kjenner til.

Naturstein er bergarter som deles opp til plater, blokker og emner til bruk som gulv, vegger, tak, muresteiner – og gravmonumenter.

I forskning.nos nye serie ser vi på bruk av stein i kjente norske bygninger og har invitert inn fagfolk fra Norges geologiske undersøkelse til å skrive om byggesteinene.

Artiklene i serien er:

En renessanse for naturstein med andre ord, og til og med i ny-renessanse stil. Det spørs om ikke arkitekten Adolf Schirmer, sønn av ”domkirkearkitekten” Heinrich Ernst Schirmer, tok litt etter faren.

I alle fall bærer Sparebanken preg av sin nærhet til Nidarosdomen i og med at vi finner de samme steintypene som ble benyttet i kirkens restaurering på den tiden.

Hovedmaterialet er en mørk sandstein fra Hovin. Denne er av en leirholdig type som vi geologer kaller gråvakke. Hvis vi ser godt etter, ser vi laminering og striper i steinen dannet under avsetning av den.

Mørke flekker av leire avslører at sandsteinen ble avsatt i et høyenergimiljø, der biter av leire ble ”dratt med” i strømmene.

Kleberstein fra Bjørnå rundt vinduene, samt søyle av hvit marmor fra Almenningen. (Foto: NGU)
Kleberstein fra Bjørnå rundt vinduene, samt søyle av hvit marmor fra Almenningen. (Foto: NGU)

Disse og andre karakteristiske trekk gir oss nok informasjon til å si at sandsteinen ble avsatt i såkalte turbidittstrømmer dannet ved utrasninger i kontinentalskråningen, altså på skikkelig dypt vann for rundt 450 millioner år siden.

Det sies at arkitekten også befant seg på dypt vann da kostnadsoverskridelsene begynte å komme til overflaten. Bankens direksjon var begeistret for Schirmers utkast i 1879, og igangsatte byggingen uten å konsultere styret.

Sedimentære strukturer i sandsteinen kan avsløre dens opprinnelse. Svarte fragmenter av leire ble revet med av de sterke strømmene som sandsteinen ble avsatt av. (Foto: NGU)
Sedimentære strukturer i sandsteinen kan avsløre dens opprinnelse. Svarte fragmenter av leire ble revet med av de sterke strømmene som sandsteinen ble avsatt av. (Foto: NGU)

Da styret til slutt fikk nyss om saken, var det for sent å snu! Uansett, Trondheim fikk en bankbygning som med all tydelighet signaliserte soliditet og trygghet.

I denne pengebingen, med sine framspring og vakttårn, var dine sparepenger sikret!

Den romansk-inspirerte ornamentikken som finnes gir også en sterk assosiasjon til Nidarosdomen; utført i hvit marmor fra Almenningøya i Roan og mørk grå kleberstein fra Bjørnå i Mosjøen, begge blant de viktigste restaureringsbergartene benyttet i Nidarosdomen.

Men vi er ikke ferdig med Sparebanken enda. Jacob Holmgrens bankhall fra 1923 har massive, polerte søyler av en mørk magmatisk bergart som trolig er en type larvikitt fra Nøtterøy.

For øvrig ser vi utsøkt bruk av flere steintyper i gulv og vegg; hvit Carraramarmor, mørk larvikitt, grønn serpentinitt og svart kalkstein.

Sparebankhallen – et gedigent stykke steininteriør fra 1923. (Foto: NGU)
Sparebankhallen – et gedigent stykke steininteriør fra 1923. (Foto: NGU)

Foruten larvikitten er de alle fra Italia, som seg hør og bør for denne tidens bankhaller, der ikke bare soliditet - men også rikdom og eksklusivitet - var viktig å vise fram.

Slikt sett fremstår Norges første, moderne helsteinsbygning både som en geologisk kuriositet, et symbol på makt og penger, en tributt til middelalderens kirkebyggere - og en klassisk budsjettoverskridelse.

Detaljer fra interiøret. Hvit Carraramarmor, grønn serpentinitt, svart kalkstein og blå larvikitt. (Foto: NGU)
Detaljer fra interiøret. Hvit Carraramarmor, grønn serpentinitt, svart kalkstein og blå larvikitt. (Foto: NGU)