Saken er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - Les mer

Historisk stein i Trondhjems Sparebank

Trondheims Sparebank, oppført i 1882, er den første helsteinsbygningen i Norden i moderne tid. Den er tydelig inspirert av Nidarosdomens, både i stil og materialbruk.

4.1 2013 05:00


Nordens første helsteinsbygg i moderne tid – Trondhjems Sparebank.

En renessanse for naturstein med andre ord, og til og med i ny-renessanse stil. Det spørs om ikke arkitekten Adolf Schirmer, sønn av ”domkirkearkitekten” Heinrich Ernst Schirmer, tok litt etter faren.

I alle fall bærer Sparebanken preg av sin nærhet til Nidarosdomen i og med at vi finner de samme steintypene som ble benyttet i kirkens restaurering på den tiden.

Hovedmaterialet er en mørk sandstein fra Hovin. Denne er av en leirholdig type som vi geologer kaller gråvakke. Hvis vi ser godt etter, ser vi laminering og striper i steinen dannet under avsetning av den.

Mørke flekker av leire avslører at sandsteinen ble avsatt i et høyenergimiljø, der biter av leire ble ”dratt med” i strømmene.


Kleberstein fra Bjørnå rundt vinduene, samt søyle av hvit marmor fra Almenningen.

Disse og andre karakteristiske trekk gir oss nok informasjon til å si at sandsteinen ble avsatt i såkalte turbidittstrømmer dannet ved utrasninger i kontinentalskråningen, altså på skikkelig dypt vann for rundt 450 millioner år siden.

Det sies at arkitekten også befant seg på dypt vann da kostnadsoverskridelsene begynte å komme til overflaten. Bankens direksjon var begeistret for Schirmers utkast i 1879, og igangsatte byggingen uten å konsultere styret.


Sedimentære strukturer i sandsteinen kan avsløre dens opprinnelse. Svarte fragmenter av leire ble revet med av de sterke strømmene som sandsteinen ble avsatt av.

Da styret til slutt fikk nyss om saken, var det for sent å snu! Uansett, Trondheim fikk en bankbygning som med all tydelighet signaliserte soliditet og trygghet.

I denne pengebingen, med sine framspring og vakttårn, var dine sparepenger sikret!

Den romansk-inspirerte ornamentikken som finnes gir også en sterk assosiasjon til Nidarosdomen; utført i hvit marmor fra Almenningøya i Roan og mørk grå kleberstein fra Bjørnå i Mosjøen, begge blant de viktigste restaureringsbergartene benyttet i Nidarosdomen.

Men vi er ikke ferdig med Sparebanken enda. Jacob Holmgrens bankhall fra 1923 har massive, polerte søyler av en mørk magmatisk bergart som trolig er en type larvikitt fra Nøtterøy.

For øvrig ser vi utsøkt bruk av flere steintyper i gulv og vegg; hvit Carraramarmor, mørk larvikitt, grønn serpentinitt og svart kalkstein.


Sparebankhallen – et gedigent stykke steininteriør fra 1923.

Foruten larvikitten er de alle fra Italia, som seg hør og bør for denne tidens bankhaller, der ikke bare soliditet - men også rikdom og eksklusivitet - var viktig å vise fram.

Slikt sett fremstår Norges første, moderne helsteinsbygning både som en geologisk kuriositet, et symbol på makt og penger, en tributt til middelalderens kirkebyggere - og en klassisk budsjettoverskridelse.


Detaljer fra interiøret. Hvit Carraramarmor, grønn serpentinitt, svart kalkstein og blå larvikitt.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Stein på stein

Naturstein er det eldste byggematerialet vi kjenner til.

Naturstein er bergarter som deles opp til plater, blokker og emner til bruk som gulv, vegger, tak, muresteiner – og gravmonumenter.

I forskning.nos nye serie ser vi på bruk av stein i kjente norske bygninger og har invitert inn fagfolk fra Norges geologiske undersøkelse til å skrive om byggesteinene.

Artiklene i serien er:

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Norske ukeblader skrev om den russiske revolusjonen side om side med strikkeoppskrifter.

Brukerne klumper seg sammen rundt noen nyhetskilder. Sosiale medier kan gi oss et snevert bilde av virkeligheten, mener forskere.