Når vinduene er i barnehøyde, kan små barn følge med på det som skjer utenfor barnehagebygget. (Illustrasjonsfoto: Predrag Popovski / Shutterstock / NTB scanpix)
Når vinduene er i barnehøyde, kan små barn følge med på det som skjer utenfor barnehagebygget. (Illustrasjonsfoto: Predrag Popovski / Shutterstock / NTB scanpix)

Små grep gjør barnehagebygget bedre for barn og voksne

Vinduer i barnehøyde, stellerom ved lekeplassen – dette er små, men viktige grep for å få til bedre barnehagebygg.

Published

Arkitekter og pedagoger må samarbeide når det nye barnehagebygget blir planlagt og når det blir tatt i bruk.

Hvordan bygget blir utformet, fremmer eller hemmer barnas muligheter til å være aktive deltagere i sin hverdag, ifølge førstelektor Randi Evenstad ved OsloMet - storbyuniversitetet.

– Det gjelder både bygningen, innredningen og materialet som blir brukt.

Sammen med arkitekt Birger Dahl ved Enerhaugen arkitektkontor, har hun skrevet om barnehagebygg for demokrati og danning.

De har analysert ulike løsninger i eksisterende barnehager og sett på hvordan bygget virker sammen med barna og hvordan barna kan virke sammen med bygget.

– Både arkitekter og pedagoger må være bevisste på detaljer som kan bety mye for om barna kan bli aktive og selvstendige eller om de passiviseres av bygget, sier Dahl.

For eksempel kan en detalj som vindu i barnehøyde gjøre at de minste barna selv kan følge med på hva som skjer utenfor rommet uten å måtte bli løftet opp eller sitte på armen til en voksen.

– Da kan de selv sammen med andre barn oppdage ekornet som tilfeldigvis hopper forbi, sier Evenstad. – Og de voksne kan undre seg sammen med barna.

Små grep kan avgjøre

Hvordan bygget blir innredet og tatt i bruk er også viktig.

Å plassere alle tomme vogner foran vinduer gjør det vanskelig for barna å se hva som skjer utenfor. Flyttes vognene et annet sted, kan barna følge med på livet utenfor, på årstidenes skiftning, lys og vær. Innerommet blir lysere og triveligere og romopplevelsen mer interessant for alle.

– Det er viktig at de som bestiller og planlegger barnehager har i tankene at byggets organisering skal bidra til fellesskap og skal gi best mulige forutsetninger for barns medvirkning, sier Dahl.

– Eksemplene kan virke enkle og selvsagte, men summen av alle valgene i planleggingen avgjør om bygget fremmer eller hemmer barnas deltakelse og aktivitet.

Arkitekt Birger Dahl og førstelektor Randi Evenstad har sett mange detaljer som kan bedre barns medvirkning i barnehagen.
Arkitekt Birger Dahl og førstelektor Randi Evenstad har sett mange detaljer som kan bedre barns medvirkning i barnehagen.

Hvor ligger stellerommet?

Både for personalet og barna er barnehagehverdagen påvirket av hvordan rommene er organisert i forhold til hverandre.

Må mange dører åpnes og lukkes for å komme til stellerommet, eller ligger det lett tilgjengelig fra lekearealene? Er grupperom og aktivitetsrom lett tilgjengelige?

Komplisert romorganisering er personalkrevende og kan føre til begrenset bruk og avlåste rom.

Evenstad og Dahl har sett på hvilke opplevelser som oppstår i møtet med barnehagebygget, og om barna opplever barnehagen som sitt sted.

– Det har betydning om barna fra frokostplassen kan se lekekameratene sine komme til barnehagen eller om spiserommet er vendt mot baksiden, sier Dahl.

– Om spiseplassen vender mot adkomsten, kan de som kommer få kontakt med barn som allerede er på plass i barnehagen.

Mange ulike barnehager

Under den store barnehageutbyggingen fra 2005 ble det mange steder bygget større barnehager enn før, samtidig som det ble utviklet mange forskjellige typer barnehager.

– Det er mange ulike meninger hva som er gode eller dårlige løsninger, men eksemplene vi analyserer er uavhengige av type eller størrelse på barnehagen, sier Evenstad.

I barnehagebygget skal barnehageloven og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver konkretiseres.

– Men det er mange forhold som virker inn på hvordan en barnehage til syvende og sist blir utformet; som pedagogisk grunnsyn, størrelse, tomteforhold, orientering i landskapet, lysforhold og økonomi, sier Dahl.

Dahl har tegnet barnehager siden 1980-tallet og sett barnehagebygg blitt utformet på mange forskjellige måter.

– Noen barnehageutbyggere har kommet fram til en organisering de syns fungerer godt og som de ønsker å fortsette med.

Evenstad mener det burde forskes mye mer på ulike løsninger i barnehagebygg og på hvordan bygg og pedagogisk innhold fungerer sammen.

Å bruke bygget godt

Evenstad og Dahl har veiledet personale som skal ta i bruk nye barnehager slik at bruken kan bli optimal støtte for det pedagogiske innholdet.

– Vi har sett hvor viktig det er at personalet blir klar over hvordan barnehagebygget gir føringer og hvordan det påvirker barnas og personalets hverdag, sier Evenstad.

– Ved å bli klar over byggets organisering og føringer blir det lettere for personalet å ta bygget i bruk på en god måte.

– Når nå nesten alle barn går i barnehagen, bli rammebetingelsene for barnehagen ekstra viktige, sier Dahl.

– En stor del av barnas barndom tilbringes i barnehagen, og som barnehagebyggere må vi sørge for at vi ikke innskrenker og begrenser friheten i unødvendig grad for barna, men stimulerer barns egenaktivitet og fellesskap.

Møteplasser

– Barns medvirkning handler altså ikke bare om et individuelt perspektiv, men også om gode fellesopplevelser og samvirke, sier Evenstad.

– Bygget skal kunne bidra til gode møteplasser. Vi er opptatt av at demokratisk danning skjer i et felleskap og at bygget er en viktig del av dette.

Både Evenstad og Dahl er med i Finnut-prosjektet EnCompetence som skal utvikle ny kunnskap og verktøy i planlegging og utvikling av barnehagens inne- og utemiljø. Prosjektet skal foregå fram til 2020 og ledes fra Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning.

Referanse:

R. Evenstad og B. Dahl: Barnehagebygg for demokrati og danning? - barns medvirkning i møte med romlig (fysiske) strukturer i Kristin Danielsen Wolf og Sverre Bjørn Svenning (red.): Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen, Universitetsforlaget, 2018