Noen tiår tilbake gikk under 3 prosent av norske barn i barnehage. Så økte andelen til godt over 90 prosent.

Flere barn og krav om flere pedgoger førte til at det ble stor mangel på barnehagelærere. 

Men nå blir det utdannet for mange, viser nye tall.

– På landsbasis vil det være mer enn nok barnehagelærere tilgjengelige i årene som kommer, bekrefter barnehageforsker Lars Gulbrandsen ved universitetet OsloMet. 

– Foreløpig vil det nok fortsatt være mangel på barnehagelærere i Oslo, Akershus og Rogaland. Men alt tyder på at også disse områdene vil ha tatt igjen etterslepet i 2020.

Et yrke hvor mange sluttet

Hva skyldes denne endringen?

Lars Gulbrandsen har som forsker i mange år fulgt utviklingen i norsk barnehagepolitikk på nært hold. Han ser altså tydelig at barnehagelærere går fra å være en yrkesgruppe det har vært stort underskudd på – til en yrkesgruppe det blir for mange av.

– Tidligere forlot mange barnehagelærere yrket etter kort tid. 

– Nå blir de i langt større grad værende. Dette er den viktigste forklaringen, sier Gulbrandsen til forskning.no.

• Les også: Forskere er uenige om kvaliteten i barnehagene

Stor gjennomtrekk vakte lenge bekymring

Den store gjennomtrekken av barnehageansatte med utdannelse, har vakt bekymring helt siden 1960-tallet.

Mange utdannede sluttet i barnehagen etter bare ett eller noe få år i jobb. 

Helt fram til 2010 kom det hvert eneste år stadig flere søknader om dispensasjon fra kravet om at en barnehage må ha ansatt styrer eller pedagogisk leder med tilfredsstillende utdanning. 

I 2010 var det ansatt over 4000 pedagogiske ledere uten formell utdanning som barnehagelærer.

Nå har det snudd

– Men de siste årene har antallet dispensasjoner om å fravike kravet blitt stadig færre, rapporterer Gulbrandsen.

I 2016 var det faktisk ansatt 7500 flere barnehagelærere enn det som krevdes i pedagognormen for barnehagene.

Nå er det kommet en ny og strengere norm. Men det er fortsatt klart flere utdannede lærere i barnehagene enn denne nye normen krever. 

Tre forhold har ført til at utviklingen har snudd: 

• Langt færre enn før slutter altså i jobben. 

• En langt større andel nyutdannede barnehagelærere velger å faktisk jobbe i barnehage. 

• Siden så mange førskolelærere sluttet tidligere, er det nå nesten ingen eldre igjen som går av med pensjon. 

Økt faglig anerkjennelse

Noen tiår tilbake var det ikke uvanlig å kalle en kvinnelig barnehageansatt for «tante». 

Få mente at barnehageansatte hadde behov for særlig utdannelse. Barnehagens viktigste oppgave var tross alt pass av barn.

Økt faglig anerkjennelse er en viktig bakenforliggende forklaring når så mange flere nå blir i jobben som barnehagelærere, mener Gulbrandsen. 

Klart bedre lønn

En annen forklaring er vesentlig bedre lønn.

En studie publisert av SSB i 2010 viste at barnehagelærere da måtte regne med klart lavere inntekt i løpet av livet, sammenlignet med andre yrkesgrupper med tilsvarende lang utdannelse. 

I 2006 var gjennomsnittlig årslønn for en pedagogisk leder i en kommunal barnehage om lag 315 000 kroner. 

I 2017 tjente en pedagogisk leder med 16 års ansiennitet til sammenligning rundt 500 000 kroner. En barnehagestyrer med maksimal ansiennitet kan nå tjene opp mot 600 000 kroner.

– Barnehagelærere kan ikke lenger betraktes som en lavlønnsgruppe innen offentlig sektor, konstaterer forskeren.

Assistenter blir barnehagelærere

Gulbrandsen peker på at pedagogmangelen i barnehagene i en årrekke har fått stor oppmerksomhet i media. Samtidig har det vært bred politisk enighet om at denne mangelen må opphøre. Sammen har dette åpenbart gitt resultater for barnehagene og barnehagelærernes krav.

I tillegg har det skjedd noe med rekrutteringen til barnehagelæreryrket. 

Stadig flere som utdanner seg til barnehagelærere, kommer til utdanningen fra arbeid som assistent i en barnehage. 

Om lag en tredel av alle som er registrert som studenter ved en utdanning, er nemlig også registrert som ansatte i en barnehage. Mange som nå tar barnehagelærerutdanning er altså deltidsstudenter.

En følge av denne endringen er at de nyutdannede barnehagelærerne er blitt klart eldre. 

Denne gruppen viser seg også å bli de mest stabile ansatte, viser studier gjort av Gulbrandsen og kolleger. Det hører med at studiene og avansementet gir gruppen betydelig høyere lønn. 

• Les også: Kjønnsrollene lever i beste velgående i norske barnehager

Endret sosial rekruttering

Antakelig har det også skjedd en betydelig endring i den sosiale rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen.

Barnehageforsker Anne Greve så i en studie fra 1994 at de kvinnelige studentene til det som den gangen het førskolelærerutdanningen, ofte kom fra de høyere sosiale sjiktene i samfunnet.

– Mange dyktige unge kvinner som tidligere utdannet seg til førskolelærere, så sannsynligvis ikke noen framtid i et yrke med lav anerkjennelse og lav lønn, tror Gulbrandsen.

– Mange hadde ambisjoner om noe annet og mange utdannet seg videre.

Nyere barnehageforskning har sett noe helt annet. Rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen skjer nå heller fra lavere sosiale sjikt i samfunnet. 

• Les også: Hvordan få flere menn til å jobbe i barnehage?

Et samfunnsproblem er forsvunnet

Lars Gulbrandsen har dokumentert at stadig færre barnehagelærere har fedre med høy utdanning.

De som begynner på barnehagelærerstudiene nå har ofte langt svakere karakterer fra videregående enn studenter i sammenliknbare profesjonsstudier som allmennlærer, sykepleier og ingeniør.

Samtidig har barnehagelærere altså fått både økt anerkjennelse og langt bedre lønn.

Til sammen har dette ført til at noe mange politikere har vært opptatt av som et stort problem for samfunnet, ikke lenger er et problem.

Referanser:

Lars Gulbrandsen: «Barnehagelærere – Fra mangel til overskudd», tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, 1/2018. 

Lars Gulbrandsen: «Bemanningsnorm i barnehagene», i Rapport frå Følgjegruppa for barnehagelærarutdanning til Kunnskapsdepartementet, 2017. 

Lars Gulbrandsen: «Barnehagelærere. Yrkesgruppen som sluttet å slutte.», notat fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 2015.

Anne Greve: «Førskolelærernes historie i Norge 1920–1965. Framveksten av en fagforening», Barnevernsakademiets skriftserie, nr. 1/1994