Saken er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - Les mer
Norut-teamet klargjør dronen for take off. Dronen kan ta ekstremt detaljerte bilder, som gjør det mulig å overvåke selv små detaljer i landskapet.

Skal beskytte Svalbards unike kulturminner med droner

Økt turisme og klimaendringer bryter ned unike kulturminner på Svalbard i stor fart. Nå vil forskere ta i bruk droner for å overvåke øygruppas kulturminner.

14.4 2017 04:00

Et våtere og varmere klima gir store utfordringer for Svalbards kulturarv. For eksempel gir klimaendringer og mindre havis økt erosjon, altså nedslitning av landskapet, langs kysten der de fleste kulturminnene ligger. Turisme, sammen med klimaendring bidrar i stor grad til å øke hastigheten på nedbrytingen av Svalbards materielle kulturarv.

Samtidig ønsker myndighetene å satse mer på turisme. Svalbards kulturminner er nemlig populære destinasjoner blant besøkende til øygruppen. Ofte stiger cruise- og turistskippassasjerer i land på kulturminneområder, og undersøkelser viser at de setter spor etter seg på og rundt fredete kulturminner.

– Kulturminnemyndighetene har behov for kunnskap om kulturminnenes bevaringstilstand og hvordan den endrer seg over tid. Vi har derfor utarbeidet et forslag til en metode for overvåking som gjør dette på en skånsom måte blant annet ved hjelp av satellittfoto og droner, sier Stine Barlindhaug ved NIKUs Nordområdeavdeling.


Smeerenburg er et populært mål for cruiseturister. Foran i bildet ligger restene etter en av spekkovnene som ble brukt til å utvinne olje fra hvalspekk. Neset som Smeerenburg ligger på består av finkornet sand og uforsiktig ferdsel kan gjøre stor skade på kulturminnene. (Foto: Elin Rose Myrvoll/NIKU)

Droneovervåking er skånsomt

Den foreslåtte overvåkingsmetoden tar utgangspunkt i grundige bakkeundersøkelser som i framtiden kan følges opp ved hjelp av dronebasert fotodokumentasjon.

Tanken er ikke bare at dette kan være et glimrende verktøy som gir data av høy kvalitet, men også at det vil være billigere og langt mere skånsomt enn jevnlige besøk av fagfolk på kulturminnelokalitetene.

I forbindelse med feltarbeid på nordvesthjørnet av Spitsbergen i 2014 gjennomførte fagfolk en grundig dokumentasjon av tilstanden til et utvalg av kulturminner og kulturminneområder. Parallelt med bakkeundersøkelsene ble områdene fotografert ved hjelp av droner. Dronebildene er svært høyoppløselige – helt ned i to til fem centimeter slik at overvåkingen kan omfatte også små detaljer.

Deretter gjorde forskerne vurderinger av relevante parametre for videre overvåking. Det vil si at de undersøkte erosjon, slitasjespor og ulike typer skader på kulturminnene for å lage en kunnskapsbase som overvåking kan utgå fra.

– Siden vi har både bakkemålinger og dronebilder fra samme tidspunkt, lar det seg kontrollere at parametrene vi velger, kan måles og observeres også i bildemateriale, sier Barlindhaug.


Smeerenburg, hvalfangststasjon fra 1600-tallet. På dette neset har det vært 19 bygninger og åtte solide spekkovner. I dag er det sporene etter spekkovnene som er mest synlig. Bildene har høy oppløsning som muliggjør overvåking av endringer på et svært detaljert nivå. (Dronefoto 2014 ©Norut)

Praktisk løsning

En viktig faktor vil være å overvåke hvordan ferdsel, først og fremst fra turister, påvirker og sliter på vegetasjonen på kulturminner og kulturminnelokaliteter. I tillegg er erosjon en sentral driver for endringer.

– Økt erosjon har sammensatte årsaker. Blant annet mindre havis og dermed mer bølgepåvirkning, smeltevann som vasker ut masser, ferdsel samt mindre permafrost og økt nedbør som gjør grunnen mer utsatt for erosjon, sier Barlindhaug.

Forslaget til metode for overvåking omfatter arkeologiske kulturminner som hustufter, spekkovner, graver og områder med mange enkeltobjekter på bakken.

– I vårt forslag har vi forsøkt å vise hvordan dette kan gjøres praktisk. Det har vært en målsetting at metoden skal gi konkrete forslag til innsamlingsmetode av kulturminnedata til det etablerte overvåkingssystemet «MOSJ- miljøovervåking på Svalbard og Jan Mayen», sier Barlindhaug.


Deler av muren på en spekkovn i Sallyhamna har rast ut og i raskanten er det en tydelig stidannelse. (Foto: Elin Rose Myrvoll/NIKU)

Et representativt utvalg av kulturminner

I utvelgelsen av steder som ble besøkt i 2014, tok forskerteamet høyde for å dekke et representativt utvalg av fredete kulturminner og kulturmiljøer som i tid spenner seg fra 1500-tallet frem til 1946 og som samtidig representerer variasjonen av aktiviteter gjennom Svalbards historie.

I dag er alle kulturminner på Svalbard som er eldre enn 1. januar 1946 automatisk fredet i henhold til Svalbardmiljøvernloven.

Barlindhaug anbefaler at det gjennomføres en pilotstudie på disse lokalitetene for og kvalitetssikre metoden før man eventuelt utvider til flere lokaliteter på øygruppa.

Kunnskap og hukommelse

Kulturminner vil over tid brytes ned og etter hvert bli helt borte. Men myndighetene kan bidra til å styre tempoet på denne prosessen gjennom ulike tiltak.

– Vår metode vil gi data som styrker kunnskapsgrunnlaget til kulturminnemyndighetene. Dette vil gjøre dem bedre i stand til å sette i verk målrettete tiltak for å bevare kulturminnene på øygruppa. Datamaterialet kan også fungere som en «hukommelse» for de kulturminnene som er i ferd med å forsvinne helt, sier Barlindhaug.

Referanse:

Barlindhaug, S., Thuestad, A.E. og Myrvoll, E.R.: (2017) Kulturminneovervåkning på Svalbard, Metodeutvikling for “MOSJ - Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen”NIKU Rapport 86/2017

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Samarbeid

NIKU har arbeidet med å utvikle metoder for overvåking av kulturminner  gjennom forskningsprosjektene Cultural Heritage in Polar Regions - natural and human impact on cultural heritage sites and environments (CULPOL) og Remote sensing: Mapping and monitoring cultural heritage sites and environments in the Svalbard Archipelago (CULRES).

Prosjektene er finansiert av henholdsvis Forskningsrådet og Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. CULRES har vært et pilotprosjekt med målsetting å etablere et grunnlag og utgangspunkt for en framtidig overvåking basert på lange tidsserier. Samarbeidspartnere i prosjektet har vært NORUT som har bidratt med dronefotografering, NINA som har bidratt med vegetasjonsanalyser og NPI som har bidratt med flyfoto og kunnskap om MOSJ.

Resultatene fra prosjektene inngår i et konkret forslag til en overvåkingsmetode som presenteres for kulturminnemyndighetene .