Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Permafrost er grunn som er frosset hele året. Det finnes permafrost på Svalbard, men også i høyfjellet i for eksempel Nord-norge.

Den evig frosne bakken kan forsvinne

Permafrost tilsvarende ti ganger Norges areal kan tine for hver grad den globale gjennomsnittstemperaturen øker.

29.4 2017 04:00

– Det dreier seg om fire millioner kvadratkilometer som tiner per grad temperaturen øker, sier Sebastian Westermann, forsker ved Institutt for geofag ved UiO.

Totalt er 25 prosent av landjorda i den nordlige halvkulen preget av evig frost, det vi kaller permafrost. Det utgjør mer enn 15 millioner kvadratkilometer.

Men et stadig mildere klima gjør at permafrosten begynner å tine mange steder i verden, ikke minst i Norge.

Utviklet global permafrostmodell

Forskere fra universitetene i Leeds, Exeter, Stockholm og Oslo har funnet at selv små endringer i temperaturen kan få store konsekvenser for permafrosten.


De mørkelilla områdene har permafrost nesten overalt, mens de lysere lillafargene har mer spredt permafrost. (Kart fra: Philippe Rekacewicz/International Permafrost Association)

– Med en ny metode, hvor vi kombinerer observerte data med flere globale klimamodeller, har vi utviklet et prognoseverktøy for det globale permafrostområdet. Med det kan vi beregne hvor mye av permafrosten som kan tine – avhengig av hvor mye temperaturen stiger, påpeker  Westermann.

Modellen viser at hvis gjennomsnittstemperaturen i lufta øker med én grad, vil det føre til at et permafrostområde tilsvarende omtrent ti ganger arealet av Norge vil forsvinne.

Klimamålene fra Paris, som innebærer en stabilisering på to grader Celsius høyere enn i førindustriell tid, vil føre til at over 40 prosent av dagens permafrost vil tine.

Samtidig vil en stabilisering ved 1,5 grad høyere enn nå kunne redde to millioner kvadratkilometer med permafrost.

Frosne myrer i Finnmark forsvinner

Mangfoldet når det gjelder permafrost er stort. Permafrosten for eksempel i Sibir, som har en årlig snittemperatur på under minus ti grader mange steder, synes trygg på lang sikt.

Men det finnes en rekke områder i verden hvor den årlige snittemperaturen nærmer seg null grader. Det gjelder blant annet nordlige deler av Norge og i høyfjellet, samt kystnære deler av Svalbard. Her kan permafrosten forsvinne raskt.

– Mange steder i Norge nærmer permafrosten seg null grader. Blant annet ser vi at omtrent halvparten av myrområdene med permafrost på Finnmarksvidda, såkalt palsmyrer, er forsvunnet de siste 50 årene, sier Westermann.

Arktis varmes opp omtrent dobbelt så raskt som resten av verden, og permafrosten tiner derfor i høyt tempo mange steder her.

Borehull overvåker permafrosten

Bernd Etzelmüller har studert permafrosten i Norge i over 20 år – blant annet ved å overvåke temperaturen i permafrostområder. Han er professor ved Institutt for geofag ved UiO.


UiO-forskerne Sebastian Westermann (til høyre) og Bernd Etzelmüller har vært med på å utvikle permafrostmodeller som kan forutsi hvor og når permafrosten vil tine. (Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO)

Gjennom et EU-prosjekt i samarbeid med flere forskere tidlig på 2000-tallet kom de første overvåkings-borehullene i Jotunheimen, Svalbard og i Nord-Sverige på plass.

Og for ti år siden var Etzelmüller med på å etablere et nettverk av slike borehull i norske fjellområder.

– Vi ser at temperaturen har steget i nesten alle disse borehullene. Og nylig oppdaget vi for første gang at i ett av hullene har permafrosten delvis forsvunnet, sier han.

Fortsatt råder permafrosten over mer enn 10 000 kvadratkilometer av fastlands-Norge. Men forskerne mener at den vil være nesten forsvunnet ved neste århundreskifte – forutsatt at den globale oppvarmingen fortsetter.

Steinsprang, klimagasser og infrastruktur

Forskerne påpeker at det er liten tvil om at permafrost som tiner, vil forandre verden vi lever i. Det kan blant annet føre til ras og steinsprang fra fjellsider og økte utslipp av klimagasser. Det kan også redusere stabiliteten til bygninger og infrastruktur på høyere breddegrader.

Blant annet kan permafrost som tiner være ødeleggende for byer i for eksempel Sibir eller Alaska, som er fundamentert i permafrosten. Permafrost som forsvinner, kan også få konsekvenser for noe av bebyggelsen i Longyearbyen på Svalbard, der husene står på påler som er fundamentert i den frosne bakken.

– Hvor omfattende endringene blir, vet vi ikke så mye om. Det avhenger blant annet av hvilken type materiale det er nær overflaten i permafrostområdene som tiner. Er det sedimenter eller organisk materiale som inneholder mye vann, vil det ta mye lengre tid enn i berggrunn uten sedimentdekke. Dette må annen forskning bidra til å kaste lys over.

Sentralt for klimapolitikken

I en artikkel som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change, trekker forskerne fram at innføringen av klimamålene etter Paris-avtalen vil ha stor betydning for tiningen av permafrost.

Etzelmüller mener i likhet med Westermann at denne forskningen er verdifull informasjon til verdens politikere.

– Det må være et viktig tiltak for å se effekten av ulike klimamål. Modellene som ble utviklet, kan brukes som et beslutningsgrunnlag for klimapolitikken framover, sier Westermann.

Forskningen er blitt støttet både av EU og Forskningsrådet og inngår også i UiOs tverrfaglige toppforskningsmiljø LATICE.

Referanse:

Chadburn, S.E. m.fl: An observation-based constraint on permafrost loss as a function of global warming. Nature Climate Change (2017) doi:10.1038/nclimate3262 (Sammendrag.)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Permafrost

Grunn som er frosset hele året, det vil si tele som ikke tiner minst to somre på rad.

Noen steder vil sommervarmen tine det øverste laget, mens telen holder stand lenger ned.

Vi har permafrost i høyfjellet i Sør-Norge, og i Nord-Norge er det også i lavereliggende terreng.

Emneord