Halm er en underbrukt ressurs og en stor potensiell energikilde. Bare 20 prosent brukes til strø eller fôr. Som bioenergi tilsvarer restmengden energibehovet til rundt 100 000 husstander.
Bare 20 prosent av halmen brukes som strø eller fôr. (Foto: Ragnar Eltun)
Halm:
Halm er et biprodukt fra kornproduksjon, og kan nyttes som grovfor, brensel eller til andre formål.
Bruk av halm som energikilde er dermed ikke i konflikt med politisk målsetting om at norske jordbruksarealer skal forbeholdes matproduksjon.
Av totalt cirka 8,2 millioner dekar fulldyrka areal i Norge benyttes rundt 3 millioner dekar til korn og oljevekster
Om prosjektet:
“Halm som biobrensel - Tilgjengelige halmmengder, halmbehov til dyrefôr og strø/talle, samt konsekvenser av halmfjerning for jordas bæreevne og kvalitet”
Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets program for Areal og trebasert næringsutvikling og Jordbruksavtalen.
Oppdragsgiver Energigården AS v/Erik Eid Hohle Samarbeidspartnere: Energigården – Senter for bioenergi og Norsk institutt for skog og landskap
Korn er av våre viktigste jordbruksvekster. Men restproduktet halm har nesten ingen salgsverdi.
Nå er skurtreskinga i gang, og i et vanlig år vil det ligge igjen halm tilsvarende 480 tusen tonn tørrstoff.
Med full utnyttelse uten bruk av stråforkorter og høy stubbing vil mengden økes til 735 000 tonn viser en ny rapport fra Bioforsk.
Halm til energi
Norge har ingen tradisjon for å bruke halm som energikilde. Det som ikke brukes til fôr eller dyrestrø blir pløyd eller harvet ned. En mindre del blir også brent på jordet.
Til sammenlikning har Danmark økt bruken av halm til bioenergi siden 70-tallet, og i dag utgjør det en tredel av halmpotensialet. Sverige utnytter en mindre andel, men likevel er mengdene langt større enn i Norge.
Vi har ikke så store kornarealer, og dermed mindre tilgang i forhold til nabolandene. Det finnes noen anlegg, men halm kan bli en viktig del av videre satsing på bioenergi.
- Vi har kartlagt den totale halmressursen og anslått hvor stor del som kan brukes til biovarme, sier forskningsleder Ragnar Eltun ved Bioforsk Øst.
Han har ledet prosjektet som også har vurdert næringsverdier, samt konsekvenser for jorda ved at halmen fjernes.
Et halmstrå
I dag bruker vi omtrent 14 TWh bioenergi. Regjeringen sitt mål er at dette skal dobles innen 2020. Det skal ikke gå ut over dyrka areal og matproduksjon, og de viktigste råstoffene vil derfor være flis, trepellets og halm.
Nettopp fordi halmen har så liten salgsverdi, er det et poeng for bonden å begrense mengden.
Forsker Mauritz Åssveen og forskningsleder Ragnar Eltun i et av kornfeltene ved Bioforsk Øst Apelsvoll. (Foto: Jon Schärer)
Skurtreskeren kutter derfor halmstrået forholdsvis høyt (20 centimeter) i tillegg til at det sprøytes med såkalt stråforkorter som bremser lengden på selve halmstrået. Det gjør det lettere å bære tunge aks og unngå at kornet legger seg ved slagregn.
Fylkesvis statistikk
- Med dagens areal vil samlet maksimal halmproduksjon være 735 000 tonn tørrstoff. Ved bruk av stråforkorting synker mengden til 640 000 tonn, og bruk av 20 centimeter stubbhøyde reduserer halmmengden til cirka 480 tusen tonn, forteller forsker Mauritz Åssveen i Bioforsk.
Tallene er basert på Statisk Sentralbyrå (SSB) sin statistikk for kornravlinger i det enkelte fylke og målinger av halmavlinger som er utført hos Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving.
Annonse
De viser at Østfold, Akershus og Hedmark har mest halm, mens de andre Østlands- og Trøndelagsfylkene har omtrent like stor halmproduksjon i hvert fylke. De andre fylkene har svært liten produksjon.
Konsekvenser for jorda
Fjerning av halm gjør det mye enklere å gjøre jordbearbeiding uten bruk av plog. Direktesåing i stubb eller med lett harving gir mindre avrenning, og er dermed positivt i forhold til jorderosjon og utvasking av næringsstoffer.
I tillegg vil risikoen for mykotoksiner i kornet bli redusert når halmen fjernes. Gammel halm i jordoverflaten øker nemlig faren for utvikling fusarium-sopp som igjen kan produsere mykotoksiner.
- Det er også et spørsmål hvor ofte eller hvor mye halm vi kan fjerne uten at det får konsekvenser for karbonbalansen i jorda, sier forsker Hugh Riley.
Eldre norske forsøk viser at nedpløying av halm om høsten har liten innvirkning på kornavlinger på kort sikt. Unntaket er en viss negativ virkning ved lav gjødsling, påpeker Bioforsk i rapporten.
Studier med simuleringsmodeller basert på langvarige registreringer i flere land viser likevel at karboninnholdet synker når halmen fjernes.
Over en periode på 50 år viste simuleringene nedganger på 10 prosent i Sverige og 3 prosent i Danmark. Snittet for alle lokalitetene var 6,5 prosent.
Ifølge danske beregninger vil jordas karbonbalanse opprettholdes når cirka 50 prosent av halmen fjernes, forutsett at det tilføres svinegylle.
