En person med cøliaki ville ikke ha kunnet spise denne kanelbolla. Cøliaki er allergi mot gluten. Gluten er proteiner fra hvete, rug, bygg og alle nært beslektete arter som kamut, spelt og inkorn. (Foto: Colourbox)
Ny blodprøve kan gi enkel test for cøliaki
For å finne ut om en pasient lider av cøliaki, trenger legene i dag en vevsprøve fra tarmen. Det kan være veldig ubehagelig. Norske forskere har nå utviklet en blodprøvetest som de mener kan gi svaret raskt og smertefritt.
ThomasOlafsenkommunikasjonsrådgiver
Universitetet iOslo
Publisert
Så mange som 100 000 nordmenn kan lide av cøliaki. Ved cøliaki tror immunforsvaret at gluten er et virus eller en bakterie. Dette gjør at kroppen setter i gang en unødvendig betennelsesreaksjon i tarmen, en såkalt autoimmun reaksjon.
Vev og enzymer blir angrepet. Tarmtottene blir ødelagt og pasienten kan oppleve å gå ned i vekt, få magesmerter og redusert opptak av næring.
Hvis du mistenker at du har cøliaki, må du i dag gjennom en omfattende utredning. Mens du spiser gluten, må du ta en blodprøve etterfulgt av en vevsprøve av tarmen. Hvis du har gått på en diett uten gluten, må du begynne å spise gluten igjen. Har du cøliaki, kan det gi smerter og mye ubehag.
Vevsprøvene blir tatt med gastroskopi, som betyr at du får ført en slange ned gjennom halsen og helt ned i tolvfingertarmen. Vevsprøven må til for å være helt sikker på diagnosen. Dette kan være ubehagelig og barn blir lagt i narkose under en slik undersøkelse.
Forskere ved Det medisinske fakultetet på Universitetet i Oslo har nå utviklet en ny blodprøvetest som gjør det mye enklere å stille diagnosen cøliaki.
Til venstre en frisk tolvfingertarm. Til høyre en tolvfingertarm med tarmtotter ødelagt av cøliaki. ( Foto: UiO)
Kroppens immunforsvar misforstår
Asbjørn Christophersen ved Institutt for klinisk medisin forklarer cøliaki slik:
– Når maten du spiser blir tatt opp i tarmen, blir den kuttet opp i bitte små biter og vist frem til T-cellene på såkalte HLA-molekyler.
HLA-molekylene viser frem ulike biter av det du får i deg utenfra, samt det som er inni cellene. T-cellene har så som oppgave å overvåke celler for å se om de er infisert av virus eller bakterier.
Ved cøliaki tror T-cellene at gluten er et virus eller en bakterie. T-cellene gir andre immunceller beskjed om å angripe selve glutenproteinet, men også celler og et enzym som binder til seg gluten.
På den måten får en person med cøliaki betennelse i tarmen når hun spiser gluten.
Holder med fastlege
Den nye blodprøvetesten vil du i prinsippet kunne ta hos fastlegen. Den blir så sendt til et laboratorium som utfører testen.
Testingen foregår ved å tilsette ulike stoffer i blodprøven. En blanding av HLA-molekyler og biter av gluten blir tilsatt. En slik blanding kalles et reagens – et stoff som blir tilsatt noe for å påvise innholdet av et annet stoff. Reagenset i dette tilfellet binder seg til T-cellene som er i blodprøven. I tillegg blir det tilsatt magnetiserte antistoffer som igjen binder seg til reagenset.
Asbjørn Christophersen. (Foto: Universitetet i Oslo)
– Når vi lar blodcellene renne gjennom en magnetisert søyle, blir cellene som reagerer på gluten hengende igjen i søylen, mens alle de andre cellene renner igjennom.
– Vi ser at cøliakere har et mye høyere antall glutenreaktive T-celler i blodet enn hos de som ikke har cøliaki. Nivået er mer eller mindre uavhengig av hvor mye gluten de spiser, sier Christophersen.
Dette betyr at det vil være mulig å diagnostisere cøliaki helt uavhengig av om personen spiser gluten eller ikke. Hun slipper dermed også ubehaget som det å spise gluten kan føre til. Pasienten trenger heller ikke gå gjennom gastroskopi.
Annonse
Diagnostiseringen blir både mer effektiv og mer behagelig for pasienten, mener forskerne.
Vaksine mot cøliaki
Forskerne kjører nå en stor studie med tre grupper mennesker: cøliakere, helt friske og personer med cøliaki-lignende symptomer.
– Det er viktig å ha med gruppen med cøliaki-lignende symptomer fordi mange av disse pasientene kommer til å ta samme test, sier Christophersen.
Dette vil også være med på å vise om disse sistnevnte pasientene har tegn til en T-cellereaksjon mot gluten slik vi ser ved cøliaki.
Blodprøven er ikke godkjent enda, men Christophersen håper å få testen ut på markedet i løpet av få år:
– Vi er nå i kontakt med flere ledende internasjonale selskaper som er interesserte i å bruke teknikken for diagnostisering av cøliaki, sier han.
Teknikken kan også hjelpe til med å utvikle en vaksine for cøliaki. Målet med en vaksine er at personen som har fått vaksinen, utvikler såkalte regulatoriske T-celler. Dette er T-celler som kan dempe immunforsvarets uønskede respons på gluten.
– Samtidig jobber vi med å forbedre metoden ytterligere, sier Christophersen.
Cøliaki
Cøliaki er en meget vanlig sykdom som rammer én prosent av befolkningen i alle vestlige land. Den kan debutere og bli diagnostisert i alle aldre. Mange som får diagnosen som voksne har sikkert gått med sykdommen lenge uten at den er blitt oppdaget.
Cøliaki utløses av at disponerte individer spiser gluten. Med gluten mener vi proteiner fra hvete, rug, bygg og alle nært beslektete arter som kamut, spelt og inkorn. Havre tåles av så godt som alle pasienter med cøliaki.
De tre viktigste tegn hos voksne er mageplager, jernmangel og tretthet. Man trenger ikke å ha diaré, og man kan til og med se forstoppelse. Hos barn er veksthemming vanlig. Vekten er oftest under det normale, men noen cøliakere er overvektige, og man kan også se sykelig overvekt.
Hos mange er symptomene vage og peker ikke naturlig mot en tarmsykdom. Hos en del er symptomene lite uttalte, og pasienten føler seg ikke syk. I mange tilfeller skyldes det at pasienten er tilvent til sykdommen. Først når diagnosen stilles og man kommer i gang med behandling skjønner pasienten hvordan det er å være frisk.
