Nå vet forskere mer om hvilke treningsformer eldre foretrekker, og hvem som er i fare for å droppe ut av treningen. (Foto: Andrea Hegdahl Tiltnes, NTNU)

Slik kan flere eldre bli fysisk aktive

Hva må til for å lokke flere eldre opp av godstolen? 70 000 treningsdagbøker gir oss noen svar.

Trening og fysisk aktivitet er bra for helsa. Snart gir NTNU-studien Generasjon 100 oss svaret på om trening faktisk forlenger livet.

Men det hjelper lite å vite at trening gir store helsegevinster så lenge et flertall av eldre ikke er aktive nok til å oppnå disse fordelene.

I to nye forskningsartikler har forskere ved Cardiac Exercise Research Group funnet ut hvilke treningsformer eldre velger og hvem som er mest utsatt for å hoppe av et treningsprogram.

– Resultatene kan være viktige med tanke på å legge til rette for å øke aktivitetsnivået til eldre. Informasjon om hva slags trening eldre foretrekker, gjør at vi kan utvikle gode treningstilbud som appellerer til eldre, sier Line Skarsem Reitlo.

Begge forskningsartiklene er en del av doktorgradsprosjektet hennes.

70 000 treningsdagbøker

Generasjon 100 er en treningsstudie som har vart i fem år.

Mer enn 1500 deltakere mellom 70 og 77 år ble fordelt tilfeldig til to treningsgrupper og ei kontrollgruppe. Deltakerne i de to treningsgruppene har trent med henholdsvis moderat og høy intensitet to ganger hver uke, og det meste av treningen har de gjort på egen hånd.

– Vi leste oss gjennom totalt 70 000 treningsdagbøker fra det første året av studien. Det viste seg at deltakerne i stor grad klarte å trene med den intensiteten de skulle. Dette er viktig å vite, fordi det tyder på at eldre ikke trenger å overvåkes under trening for å klare å trene med høy intensitet, sier Reitlo. Hun er stipendiat ved CERG/Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU.

Line Skarsem Reitlo er stipendiat ved NTNU. (Foto: Berre)

I treningsdagbøkene har deltakerne blitt bedt om å fylle ut hvor lenge treningsøkta varte, hvor hardt de trente, hvilken aktivitet de gjennomførte, hvor de trente, og om de trente alene eller sammen med noen.

Artikkelen som nylig ble publisert i BMC Geriatrics, inkluderer data fra treningsdagbøkene til 618 deltakere i de to treningsgruppene i studien.

– Lag flere turstier

Både blant deltakerne som trente med moderat og høy intensitet, var gangtrening den mest populære aktivitetsformen. I moderatintensitetsgruppa utgjorde slik trening mer enn halvparten av aktiviteten.

– Også i høyintensitetsgruppa var det å gå den mest populære aktiviteten, men denne gruppa gjennomførte mer trening i form av blant annet sykling og jogging enn de som trente moderat. For noen kan det nok være lettere å oppnå høy intensitet med disse aktivitetsformene, sier Reitlo.

Deltakerne i begge gruppene trente helst utendørs både om sommeren og vinteren. Totalt sett utførte de nesten to tredjedeler av treningsøktene ute i naturen eller i sitt eget nærområde.

– Det tyder på at det er viktig å tilrettelegge gode treningsområder ute for eldre. Ettersom gangtrening er den mest populære aktivitetsformen, kan det for eksempel være en god idé å lage flere turstier, sier Reitlo.

– Frafall fra treningsprogrammer er en utfordring. Allerede ved oppstart kan man fange opp eldre som er utsatt for å hoppe av et treningsprogram, slik at disse kan følges opp og motiveres litt ekstra, sier Reitlo. (Foto: Andrea Hegdahl Tiltnes, NTNU)

Sosiale, dansende kvinner

– Men mange eldre finner også andre treningstyper attraktive – og vi observerte dessuten noen kjønnsforskjeller. Det tyder på at man bør tilby ulike typer trening, slik at tilbudet er tilpasset flest mulig eldre, fortsetter hun.

En av forskjellene mellom eldre kvinner og menn er intensiteten på treningen:

Menn trener mer med høy intensitet og gjennomfører en høyere andel økter med jogging, sykling og langrenn enn kvinner. Kvinnene velger heller dans og gangtrening.

– Vi fant også ut at eldre kvinner i større grad enn eldre menn trener sammen med andre, sier Reitlo. Mens kvinnene valgte å trene sammen med andre på nesten 60 prosent av øktene, gjaldt dette bare for drøyt 40 prosent av treningsøktene til menn.

Glemske, utrente avhoppere

Reitlo har også undersøkt hva som kjennetegner deltakere som droppet ut av Generasjon 100-studien. Bare 15 prosent av de over 1500 deltakerne sluttet i løpet av de tre første årene, noe som er en langt lavere andel enn i de fleste tidligere treningsstudier med eldre deltakere.

– Frafall fra treningsprogrammer er en utfordring. Allerede ved oppstart kan man fange opp eldre som er utsatt for å hoppe av et treningsprogram, slik at disse kan følges opp og motiveres litt ekstra, sier Reitlo.

Både eldre med redusert hukommelse og lav utdanning har økt sannsynlighet for å avslutte et treningsprogram, ifølge studien. Den fysiske formen og aktivitetsnivået til deltakerne før studien startet, var også avgjørende.

– De som var mindre fysisk aktive enn 30 minutter hver dag, hadde nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å hoppe av studien innen tre år, sammenlignet med de som var mer fysisk aktive. Lav gripestyrke og dårlig kondisjon er andre egenskaper som kjennetegner de som har økt fare for å slutte å følge et treningsprogram, forklarer Reitlo.

Referanser:

Reitlo, L.S. m.fl: Exercise Patterns in Older Adults Instructed to Follow Moderate- or High-intensity Exercise Protocol – The Generation 100 Study. BMC Geriatrics. (2018) https://doi.org/10.1186/s12877-018-0900-6

Viken, H. m.fl: Predictors of Dropout in Exercise Trials in Older Adults. Medicine and science in sports and exercise. (2018) (sammendrag.) doi: 10.1249/MSS.0000000000001742.

Powered by Labrador CMS