Forsøkspersoner trente høyintensivt tre ganger i uka i ett år. Det viste seg at den delen av hjernen som kan kobles til hukommelse, hadde vokst med to prosent. (Illustrasjonsfoto: Maridav / Shutterstock / NTB scanpix)
Forsøkspersoner trente høyintensivt tre ganger i uka i ett år. Det viste seg at den delen av hjernen som kan kobles til hukommelse, hadde vokst med to prosent. (Illustrasjonsfoto: Maridav / Shutterstock / NTB scanpix)

– Hadde fysisk aktivitet vært en pille, ville alle tatt den

– På tross av alt vi vet om hvor viktig fysisk aktivitet er for helsen vår, så velger 75 prosent av den norske befolkning å enten være helt inaktive eller ikke aktive nok til å få en helsegevinst. Dette er jo et kjempeparadoks! sier hjerneforsker.

Published

Det er allment kjent at regelmessig fysisk aktivitet er bra for oss. Det gir oss en bedre helse, en sterkere og sunnere kropp, men det få er klar over, er at hjernen vår sannsynligvis er det organet som påvirkes mest av fysisk aktivitet.

– Hvem skulle trodd at fysisk aktivitet påvirker hjernen mer enn kryssord og sudoku? Og at én gåtur om dagen kan redusere risikoen for demens med inntil 50 prosent? Hadde fysisk aktivitet vært en pille, ville alle tatt den, hevder hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

Hjernen vår er avhengig av fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet kan altså gi økt intelligens, bedre hukommelsen, stressmestringen, dine kreative evner, gi deg et lengre og bedre liv og redusere risikoen for depresjon og demens.

Hjelle har sett mye på hvordan fysisk aktivitet faktisk påvirker hjernen. Han er nå aktuell med boka «Sterk hjerne med aktiv kropp».

Hjerneforsker, fastlege og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Ole Petter Hjelle er aktuell med ny bok. Her hevder forskeren at han har funnet nøkkelen til en sterkere og mer velfungerende hjerne. (Foto: Jonatan Quintero/Høyskolen Kristiania.)
Hjerneforsker, fastlege og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Ole Petter Hjelle er aktuell med ny bok. Her hevder forskeren at han har funnet nøkkelen til en sterkere og mer velfungerende hjerne. (Foto: Jonatan Quintero/Høyskolen Kristiania.)

– Jeg ble veldig interessert i hjernen i løpet av legestudiet, og jeg har alltid vært opptatt av fysisk aktivitet. To røde tråder i mitt profesjonelle liv har derfor vært hjernen og fysisk aktivitet. Nå har jeg endelig fått mulighet til å sammenfatte funnene som er gjort de siste tjue årene i denne boken.

Det er faktisk slik at om man går tretti år tilbake i tid så var det ingen som trodde at fysisk aktivitet påvirket hjernen i særlig grad.

Alle vet at det påvirker kroppen, blodtrykk, blodsukker, kolesterol, men det var ingen som trodde det hadde noe med hjernens utvikling eller funksjon i særlig grad, men der tok man skammelig feil.

Vi kan si det så enkelt som at hjernen vår er helt avhengig av fysisk aktivitet for å fungere optimalt. Hjernen din blir rett og slett oppgradert til en bedre versjon ved at du er fysisk aktiv, hevder hjerneforsker Hjelle.

Hva er best for hjernen: yoga eller høyintensiv trening?

Hjelle har særlig interessert seg for Hippocampus, et område i storhjernen som antagelig spiller en stor rolle for læring og hukommelse.

– For noen år siden ble en studie på 120 mennesker delt i grupper to, hvor begge gruppene skulle bedrive fysisk aktivitet. Den ene med høyintensitetstrening med intervaller og trening i motbakke, den andre med lavintensitet: yoga og «stretching», forklarer Hjelle.

– Hippocampus ble målt på dag én av studien. Begge gruppene skulle trene tretti minutter, tre ganger i uken i ett år under veiledning, før hippocampus igjen ble målt.

Forskeren forteller at ett år senere viste det seg at hippocampus hadde krympet med 1,5 prosent i yoga-gruppen. Dette er en delvis aldersbetinget reduksjon, da det er forventet at hippocampus krymper med cirka en prosent hvert år.

Men hos gruppen som hadde trent høyintensivt, hadde hippocampus økt med hele to prosent. Så i istedenfor å bli ett år eldre, hadde hippocampus blitt to år yngre, forteller Hjelle.

– Dette med økning av Hippocampus ser man også ved testing av forsøksdyr. Putter man rotter og mus i løpehjul ser man at hippocampus vokser. Denne studien ble først foretatt for tretti år siden og dette var da første gang man fant ut at nerveceller faktisk kunne nydannes. Dette ble en kunnskapsrevolusjon!

Depresjon og fysisk aktivitet

Siden den gang har man gjort større befolkningsstudier hvor man følger en større gruppe mennesker over flere år.

For eksempel har HUNT-studien sett nærmere på hvem som utvikler for eksempel depresjon og hvem som ikke. Dette er en stor undersøkelse i Nord-Trøndelag som startet på 1980-tallet, som over årenes løp har blitt en omfattende jakt på ny medisinsk og samfunnsvitenskapelig kunnskap.

Hittil har det vært tre store HUNT-studier. HUNT-4 startet i september 2007 og avsluttes februar 2019. Depresjon er et av teamene som har blitt redegjort i løpet av disse HUNT-studiene.

– Man har sett nærmere på to grupper over disse årene – de som hadde utviklet depresjon og de som ikke hadde utviklet depresjon. Et av hovedfunnene i disse undersøkelsene er at det faktisk var fysisk aktivitet som skilte disse gruppene fra hverandre, forteller Hjelle.

Hvorfor trener vi ikke mer, da?

Hvorfor er det da slik at ikke flere kjenner til at fysisk aktivitet påvirker hjernen i så stor grad? Bør ikke dette være allmennkunnskap?

– Kunnskapen har ligget der veldig lenge, men det har fått veldig lite oppmerksomhet, den er rett og slett undervurdert og underkommunisert. Jeg tror det er flere grunner til dette, fysisk aktivitet er rett og slett litt for enkelt, svarer Hjelle.

– Helsevesenet i dag har jo blitt svært så avansert, hvor man har kreftsøkende molekyler og roboter som opererer oss. Pasientene mine pleier å si til meg; «WOW! Fysisk aktivitet mot depresjon? Det hørtes litt for enkelt ut, det kan vel ikke være eneste løsning?», utdyper forskeren.

Hjelle mener at en annen grunn til at fysisk aktivitet er underkommunisert er at norske leger vet for lite om fysisk aktivitet, det undervises for lite om dette på medisinstudiet.

– Norske leger bør jo kunne like mye om fysisk aktivitet som om legemidler, men det kan de ikke. Jeg setter det nok litt på spissen når jeg sier at vi norske leger er indoktrinert i hvordan vi skal behandle et akutt hjerteinfarkt. Vi vet dog lite om at en tretti minutters gåtur, tre ganger i uken faktisk kunne ha forebygget hele dette hjerteinfarktet, sier Hjelle.

Et kjempeparadoks

– Jeg pleier å spørre pasientene mine om følgende: «Jeg har en pille til deg, og den pillen vil gi deg et lenger og bedre liv, den halverer risikoen din for demens, depresjon og diabetes og i tillegg så gjør den deg mer intelligent, den bedrer stressmestringen din, øker hukommelsen, bedrer oppmerksomheten. Den er gratis, den er bivirkningsfri. Vil du ha den?».

– Svaret på dette spørsmålet er i så og si hundre prosent av tilfellene: JA! Da svarer jeg igjen pasientene mine: «Saken er at behandlingen – den har vi jo allerede! Vi har kjent til denne behandlingen i hundrevis av år, det er bare ikke en pille. Det er en halvtime, tre ganger i uken».

– Det er jo nettopp dette som er det store paradokset da, som jeg også skriver om i boken min. På tross av alt vi vet om hvor viktig fysisk aktivitet er for helsen vår, så velger 75 prosent av den norske befolkning å enten være helt inaktive eller ikke aktive nok til å få en helsegevinst. Dette er jo et kjempeparadoks! avslutter Hjelle.

---

Saken er oppdatert 18.09.18.