Både pårørende og helsepersonell må være opptatt av å ivareta gode forhold til personer med demens. (Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll/Aldring og helse)

Personer med demens kan ofte føle seg som en byrde

– De trenger å vite at de fremdeles er elsket og regnet med, også slik de er nå, sier forsker.

Forskningen

Forskerne gikk gjennom 1300 artikler etter systematiske søk i seks databaser, og stod til slutt igjen med 63 forskningsartikler.

Artiklene var vurdert til å ha høy kvalitet etter ni punkter for å vurdere kvaliteten i kvalitativ forskning.

Avstand til menneskene rundt meg. Jeg er avhengig av andre. Jeg opplever å være en byrde.

– Det er noe av det mennesker med demens forteller når de blir spurt om hvordan demenssykdommen påvirker deres forhold til andre mennesker, sier forsker Siren Eriksen i Aldring og helse.

Store endringer i livet

Siren Eriksen forteller at gode forhold til andre mennesker er like viktig for helsa som fysisk aktivitet. (Foto: Privat)

Å ikke bli regnet med og at andre bestemmer over en, er andre erfaringer som kommer frem i en ny sammenfatning av forskningen på hvordan personer med demens opplever sosiale relasjoner.

Eriksen har gjennomført studien sammen med fem forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst Norge.

Å få demens skaper store endringer i livet på mange områder. Folk opplever at forholdene de har til andre går gjennom en grunnleggende forandring. Sykdommen endrer både forholdene de har til andre og livsstil.

– Sosiale relasjoner er like viktig for helsa som fysisk aktivitet, vekt, røyking og andre livsstilsfaktorer. Det vet vi fra annen forskning, sier Eriksen.

– Når en person trekker seg unna fordi han opplever at han glemmer, eller andre holder avstand fordi de opplever at han oppfører seg annerledes, reduseres det sosiale nettverket. Dermed reduseres mye av den menneskelige kontakten og tilhørigheten. Dette kan gjøre det mye vanskeligere å leve med demens.  

Vil fortsatt ha et sosialt liv

Forskergruppen har gått gjennom relevante forskningsartikler fra 2005 til 2016. Artikkelsamlingen består blant annet av intervjuer av til sammen 874 personer med demens i ulik faser av sykdommen. I 13 av studiene bodde personene på sykehjem, i de 50 andre bodde de i egen bolig.

Forskningen viser at det å ha gode forhold til folk rundt seg også er svært viktig for de som har demens. 

– Når relasjonene endrer seg fordi sykdommen utvikles, er dem som er rammet også oppmerksom på endringene. Det synes kanskje som en selvfølge, men det er lett å glemme. Personer med demens forsøker å stabilisere tilværelsen og relasjonene sine, for de vil jo gjerne fortsette å ha et meningsfylt, sosialt liv.

Men demenssykdommen fører ofte til at den som er rammet, får nye sosiale roller, og at sosial status endrer seg.

– Det kan for eksempel være at en sjåfør ikke lenger får lov til å kjøre bil, en kokk ikke lenger klarer å lage mat og invitere familien på middag, «den kloke» ikke lenger blir lyttet til og spurt til råds i vennekretsen eller at «den bereiste» ikke lenger kan finne fram på egen hånd. 

Større avstand til andre

Det er spesielt avstanden til andre som oppstår, som er vanskelig å håndtere, forteller Eriksen.

– Denne opplevde avstanden til de nærmeste er jo et paradoks, for samtidig opplever personen ofte å bli mer avhengig av andre. Mange var opptatt av dette; de følte seg mer avhengig samtidig som de følte at relasjonen ble svakere. Da er det lett å føle seg som en byrde.

Å opprettholde gode forhold til de nærmeste kan være med på å stabilisere situasjonen og gi praktisk og emosjonell støtte.

– Personene med demens trenger å vite at de fremdeles er elsket og regnet med, også slik de er nå, sier Eriksen.

– Et annet interessant funn er at mange personer med demens opplever det meningsfullt og fint å være sammen med andre med samme diagnose. Kanskje handler dette om opplevelsen av å være god nok og å bli akseptert?

Må legges til rette

Også kvalitativ forskning er viktig og gir gode innspill til helsevesenet, mener Eriksen, som selv jobber på et sykehjem hver tredje helg ved siden av forskerjobben.

– Vi bør spørre dem som har demens om hva de tenker, også om sitt sosiale liv. De er ofte fortsatt i stand til å formidle tanker om hvordan de har det, og kan formidle hva som er viktig for dem.

Hun mener det er viktig å legge til rette for sosialt liv både på sykehjem og mens personen bor i eget hjem.

– Personer med demens blir ofte mer og mer avhengig av at andre tar initiativ og legger til rette for, sosiale relasjoner. Pårørende trenger kunnskap om hvordan de kan forholde seg. Og vi som er helsepersonell, må også ha fokus på at sosiale relasjoner er viktig, sier Eriksen.

– Hver arbeidshelg på sykehjemmet ser jeg hvor viktig sosiale relasjoner er for mine pasienter. En av «mine», en mann med langkommet demens uten noe særlig språk, er ofte rastløs, utrygg og vandrer mye, forteller forskeren.

– Men når kona kommer på besøk lyser han opp, får et klarere blikk og en rakere rygg. Det er som om han sier: «Her er hun som er min!».

Referanse:

Eriksen, S. m.fl: (2016) The Experience of Relations in Persons with Dementia: A Systematic Meta-Synthesis. Dementia and Geriatric Cognitive Disorders Vol. 42, No. 5-6.

Powered by Labrador CMS