Smertestillende roer demenspasienter

Mange demenspasienter får behandling med antipsykotiske legemidler. Nå viser en ny studie at enkle smertestillende medisiner kan være et bedre alternativ.

Publisert
Åtte av ti pasienter på sykehjem i Norge er demente. Mange av dem greier ikke forklare at de har vondt. (Foto: Shutterstock)
Åtte av ti pasienter på sykehjem i Norge er demente. Mange av dem greier ikke forklare at de har vondt. (Foto: Shutterstock)

I studien som er et samarbeid mellom forskere i Norge og England, ble nesten en av fem pasienter signifikant mindre urolige og hissige etter behandling med smertestillende.

De 352 pasientene i studien var moderat til alvorlig demente og hadde betydelige atferdsproblemer, som aggresjon og agitasjon. Halvparten av pasientene fikk behandling som normalt, mens den andre i tillegg fikk tilpasset smertebehandling over åtte uker.

Agitasjon er et vanlig demenssymptom som innebærer at pasienten blir urolig, oppskaket og hissig. Mange av disse pasientene får vanligvis ulike antipsykotiske legemidler for å dempe atferdsproblemene.

Utfordringen er at antipsykotika er kraftig sløvende og både kan forverre demenssymptomene og øke risikoen for slag.

Blir aggressive av smerte

– Forbedringen pasientene i studien opplevde, er større enn hva man kunne forvente etter behandling med antipsykotika, forteller Bettina Husebø. 

Hun er post.doc. ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og har ledet studien som er finansiert av Program for helse- og omsorgstjenester.

– Vårt utgangspunkt var en antakelse om at atferdsproblemer hos demenspasienter av og til skyldes smerte. De greier gjerne ikke forklare pleiepersonalet at de har vondt, og aggresjon og agitasjon blir deres måte å uttrykke smerten på, sier hun.

Trinnvis opptrapping

I behandlingsgruppen fikk pasientene som ikke gikk på smertemedisin fra før, paracetamol. De som allerede tok noe smertemedisin, fikk lavt dosert morfin eller buprenorfin, mens pasientene som så ut til å ha nervesmerter, fikk antiepilektikum. 

Etter åtte uker ble smertebehandlingen gradvis avsluttet, og pasientene i behandlingsgruppen var da altså vesentlig bedre. Fire uker senere var graden av atferdsproblemer på vei opp igjen.

– Mange vil kanskje si at forklaringen på de gode resultatene, er at vi dopet ned pasientene. Men vi har hele veien tatt kontrolltester, og de viser for eksempel at aktiviteten i begge gruppene var uforandret, understreker Husebø.

– Må lære smertevurdering

Bettina Husebø. (Foto: Universitetet i Bergen)
Bettina Husebø. (Foto: Universitetet i Bergen)

Resultatene viser at smertebehandling bør inngå som en integrert del av den kliniske behandlingen av personer med demens på sykehjem, ifølge forskeren.

– Smertevurdering er en forutsetning for å kunne gi riktig smertebehandling. Framover må vi sørge for at standardiserte verktøy for å vurdere smerte, basert på observasjon av pasientene, ligger i alle databaser på sykehjem.

– Personalet må få opplæring i verktøyene, og det må utvikles rutiner som gjør at de faktisk brukes, understreker Husebø.

Hun understreker imidlertid at smertebehandling ikke er hele løsningen, men en del av et helhetlig opplegg hvor blant annet aktivitet og samtale er viktige elementer.  

I studien registrerte forskerne også en viss bedring i atferdsproblemene hos pasientene i gruppen som ikke fikk smertestillende. Forklaringen kan være den såkalte Hawthorneeffekten, nemlig at det å være med i en studie i seg selv frambringer midlertidige, positive endringer.

– Pleiepersonalet ved sykehjemmene i studien fikk undervisning og oppfølging, noe som bidrar til mer kunnskap og oppmerksomhet rundt problemstillingen. Det har igjen fått innvirkning på alle pasientene, ikke bare de som fikk endret sin behandling, forklarer Husebø.

Lenke:

Forskningsrådets program Helse- og omsorgstjenester (HELSEOMSORG)