– Hofte- og kneslitasje er et stort problem for landets befolkning, spesielt blant eldre. Brusken, som fungerer som leddets støtdemper, forsvinner, og leddene gnisser smertefullt mot hverandre, sier assistentlege Martin Polacek ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
I dag løses problemet med å sette inn protese.
– Men dette er ikke den beste løsningen på lang sikt, sier Polacek.
Han har tatt doktorgrad og forsket på brusk- og stamcellenes egenskaper til å danne nytt bruskvev.
Vil se på cellene i navlestrengsblod
– Problemet med brusk er at cellene slutter å dele seg når vi er utvokst. Jo eldre vi blir, jo eldre er også cellene. Da mister de gradvis funksjonen sin.
– Bruskceller har som hovedoppgave å vedlikeholde bruskvevet, men de danner ikke nytt vev av god kvalitet dersom det skjer en slitasje, forklarer Polacek.
Hans forskning viser at stamcellene fra beinmargen egner seg bedre til å danne nytt bruskvev enn bruskcellene.
– Stamcellene har bedre potensial, men det beste hadde vært å få bruke cellene man finner i navlestrengsblod etter fødsel. Ferske, nye celler derfra kan kanskje løse gåten. Man burde absolutt utforske mulighetene for å danne bruskvev av cellene derfra, sier Polacek.
Begrensninger
Helt siden 1950-årene har man utviklet teknikker for biologisk reparasjon av brusk.
– Man har hatt ganske gode resultater når det gjelder å ta ut bruskcellene fra kroppen, dyrke dem og etterpå plante dem tilbake. Cirka 80 prosent av pasientene blir bedre, men reparasjonsteknikkene har sine begrensninger.
Å dyrke bruskceller byr på spesielle utfordringer. Det er vanlig å dyrke celler i 21 prosent oksygen, som vanlig luft inneholder.
Men i kroppen lever bruskcellene i bare to til seks prosent oksygen, fordi de er i områder med færre blodårer og dermed mindre blodtilførsel. Dette kan være en av grunnene til at bruskceller dyrket i laboratoriet har lavere funksjonsevne.
Løsningen er å dyrke dem i kulturer med lavere innhold av oksygen. Dessuten kan cellene organiseres i klumper i tre dimensjoner isteden for å ligge flatt, slik som det er vanlig når celler dyrkes.
– Cellene vil da begynne å produsere vev, fastslår Martin Polacek.
