Humor gir flere pensjonister

Humoristisk sans bidrar til å holde folk friske og øker sjansen for å bli pensjonist. Men etter fylte 70 minker helseeffekten.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det viser en studie som omfatter 53 500 personer som er fulgt opp over sju år. Studien er knyttet til den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2). 

– Det er grunn til å tro at humoristisk sans fortsetter å ha god effekt på psykisk helse og sosialt liv, også etter at folk er blitt pensjonister, selv om den gunstige effekten på levealderen ikke lot seg påvise etter fylte 75 år.

– Da har tydeligvis genetikk og biologisk aldring større betydning, sier professor Sven Svebak ved Institutt for nevromedisin, NTNU, som har ledet humorprosjektet.

Vennligsinnet

– Sansen for humor ble målt med tre spørsmål fra en test som har vist seg å måle vennlig sans for humor. Den er ikke følsom for varianter av sans for humor som skaper konflikter, virker krenkende eller som er varianter av mobbing, forklarer Svebak.

Spørsmålene avslører evnen til å oppfatte humor og å tenke humoristisk, utdyper Svebak.

Svebak mener at det eksisterer mange myter og misforståelser om humor. For eksempel at muntre personer skal ha mer humor enn dem som er av den alvorlige sorten.

– Men det er ikke nok å være flirfull, som vi sier på trøndersk. Humor handler om tankemåter og oppstår gjerne i en prosess eller i dialog med andre. Den trenger ikke å synes utenpå.

– Hva folk syns er artig, er en annen sak. Fellestrekket er at folk med lik humor har lett for å trives sammen og kan kommunisere humor uten store fakter. Et blikk kan være mer enn nok, sier Svebak.

Han legger til at humorsans kan læres og trenes opp.

Helse og humør

Sven Svebak, NTNU.
Sven Svebak, NTNU.

Det kan innvendes at de som har størst sans for humor, synes de har god helse og derfor også er i best humør. Da ville effekten egentlig skyldes god subjektiv helse.

Derfor ble effekten av sans for humor også analysert i to grupper av befolkningen hver for seg. Den ene mente å ha god helse og den andre dårlig. Sansen for humor hadde like god effekt på overlevelse i begge grupper. Effekten skyltes dermed ikke tilfredshet med egen helse.

– Dette gir oss grunn til å hevde at sansen for humor har en reell effekt på helsa til omkring 70 års alder, sier Svebak.

To grupper

Rapporten viser at størrelsen på helseeffekten var avhengig av hvordan sansen for humor ble skåret.

En variant var å dele trønderne i to grupper med høy eller lav skår. Da var dødeligheten redusert med omkring 20 prosent hos dem med høy skår i forhold til dem med lav skår.

En annen variant sammenlignet dem med høyeste og laveste skår i en nitrinns skala. Da var det dobbelt så stor sannsynlighet for å leve etter sju år hos dem med høyeste skår, sammenlignet med dem med laveste skår.

Bekrefter tidligere funn

Resultatene fra befolkningen i Nord-Trøndelag bekrefter funn fra en pasientgruppe i Sør-Trøndelag. Pasienter med kronisk nyresvikt ble da fulgt gjennom to år.

Overlevelsen var størst hos dem med størst sans for humor. En innvending var at resultatet ikke sa noe generelt om effekten av sans for humor. Nå bekreftes resultatet for første gang i en stor befolkning.

Referanse:

Svebak, S., Romundstad, S., & Holmen, J. (2010). “A 7-year prospective study of sense of humor and mortality in an adult county population: The HUNT-2 study”, International Journal of Psychiatry in Medicine, 40, 125-146.