Hvorfor finnes det så mange gode løpere fra østafrikanske land? Stemmer myten om at løpere fra blant annet Tanzania og Kenya legger grunnlaget for sine prestasjoner i barndommen ved lange løpeturer til skolen?
For å finne ut dette dro tre tidligere studenter fra Norges idrettshøgskole til Tanzania med en ergometersykkel i bagasjen. Meningen var å sammenligne resultatene fra tester av de afrikanske barna med tall for norske unger. Men kunne de tanzanianske barna sykle, tro?
Sendte utstyr
Mot slutten av hovedfagsstudiene ved NIH, bestemte de tre studievennene Anders Aandstad, Sveinung Berntsen og Rune Hageberg seg for å sammenligne maksimalt oksygenopptak hos norske og afrikanske barn.
Data for norske barn hadde de fra studien European Youth Hearth Study (Klasson-Heggebø 2003). Utfordringen lå i å gjennomføre en tilsvarende metodisk undersøkelse på ni- og ti åringer i Tanzania.
Teknisk utstyr og måleinstrumenter, inkludert en avansert ergometersykkel og utstyr for måling av lungefunksjon, ble sendt med båt til Tanzania.
Store forsinkelser og tollproblemer
- Forsinkelser og diverse tollproblemer førte til at det gikk seks uker fra ankomst til vi kunne hente ut utstyret i hovedstaden Dar es Salaam, forteller Anders Aandstad.
- Det var derfor en lettelse og glede da vi endelig kunne sette kursen mot Manyara Region i Mbulu District, nordvest i landet.
Innlosjert på et norskdrevet sykehus, Haydom Lutheran Hospital, startet de arbeidet med å plukke ut skoler hvor undersøkelsene kunne gjennomføres.
I samarbeid med det lokale utdanningskontoret ble fem barneskoler innen en radius på halvannen times kjøring fra sykehuset til slutt plukket ut til å være med.
Kreativ tilnærming
Skolebarna gikk gjennom både sykkeltester og løpetester. I overkant av 300 barn ble screenet og kjørt gjennom pretest på ergometersykkel. Om lag en tredjedel ble ekskludert fra studien fordi de ikke klarte å sykle tilfredsstillende på ergometersykkelen.
De resterende 200 barna gjennomførte deretter en reell maxwatt sykkeltest for å beregne maksimalt oksygenopptak (VO2maks). I tillegg ble det gjennomført løpetest (20 meter shuttle run test), lungefunksjonsmålinger og diverse andre målinger, samt ulike spørreskjema.
- De generelt svake sykkelferdighetene gjorde testingen vanskelig. Det tok ikke lang tid før vi skjønte at testen måtte kvalitetssikres, forteller Aandstad.
Annonse
- Derfor kjøpte vi en ordinær barnesykkel som alle barna måtte prøve for å se hvem som kunne sykle. Denne sykkeltesten var en spesielt populær aktivitet ved skolene, og på denne måten fikk vi identifisert hvilke barn som faktisk kunne sykle på en vanlig sykkel.
Gjennomføringen av de andre testene bød også på utfordringer. Et visuelt opplæringsmateriell ble vist på PC, men mange av barna snakket ikke swahili. Tegn- og kroppsspråk kom derfor godt med.
"Sveinung Berntsen måler lungefunksjon."
I tillegg ble en student fra Dar es Salaam og en lokal student innleid som forskningsassistenter og tolker.
Resultater og forbehold
Resultater fra testingen før forskerne skilte på sykkelferdigheter, viste at norske og tanzanianske gutter på ni-ti år hadde likt VO2maks. Jentene fra Tanzania hadde noe lavere resultat enn jenter på tilsvarende alder i Norge.
- Etter at vi utelot barna som ikke bestod sykkelferdighetstesten, viste det seg at både gutter og jenter fra Tanzania hadde tilsvarende resultater som norske barn.
- De afrikanske barna hadde imidlertid signifikant høyere VO2maks ved løpetesten enn de hadde ved sykkeltesten, sier Aandstad
Han legger til at det ikke er funnet sammenlignbare norske data. Men sammenlignet med internasjonale studier på vestlige barn, oppnådde de tanzanianske barna 10 - 20 % høyere verdier ved løpetesten.
Aandstad understreker også enkelte forbehold ved resultatene.
Høydeforskjell og sykkelferdigheter påvirker resultat
- Testingen ble foretatt på 1800 meters høyde. Det kan derfor bety at de tanzanianske resultatene egentlig er bedre enn de viser. Likeledes kan sykkelresultatene være noe underestimerte på grunn av dårligere sykkelferdigheter blant afrikanske barn, presiserer han.
Annonse
"Forsker Anders Aandstad ved en av skolene som deltok i prosjektet"
Viser dette at barn i Tanzania er sprekere enn barn i Norge, slik man lett kan tro?
På grunn av usikkerhet rundt sykkelferdighet og det faktum at barna i Tanzania ble testet i høyden, er NIH-forskerne lite villige til å trekke bastante konklusjoner.
Det kan imidlertid se ut som at både fysisk aktivitet og maksimalt oksygenopptak ikke er så forskjellig mellom barn fra Tanzania og Norge.
Til tross for en rekke hindringer og uforutsette realiteter, klarte forskerne å gjennomføre studien på et høyt antall barn. Kreativitet, pågangsmot og nøyaktighet var nødvendige egenskaper for å gjennomføre studien.
For øyeblikket blir også dataene fra lungefunksjonstestingen i Tanzania bearbeidet. Målet er å få publisert en artikkel rundt disse dataene i løpet av 2007.
"Svein Berntsen (til venstre), Rune Hageberg (midten og Anders Aandstad har lagt et unik grunnlag for videre studier av aktivitet og fysisk form hos afrikanske barn"
Et økonomisk spleiselag mellom flere enheter på idrettshøgskolen gjorde reisen mulig. Sigmund A. Anderssen fra Seksjon for idrettsmedisin fungerte som veileder, mens swahilitalende stipendiat Cyprian Ngilisho Maro hjalp til med praktiske forberedelser og å skaffe kontakter i Tanzania.
Se testene av oksygenopptak på skolebarn fra Tanzania!
