Vi vil ikke være dårligere enn naboen. Dette fenomenet forklarer hvorfor vi foretrekker nasjonale aksjer, og er villige til å betale mer for dem, viser BI-professor Richard Priestley i ny studie.
Om vi er det bevisst eller ei, mange av oss følger godt med på hva naboen foretar seg.
Det går ikke upåaktet hen om han kjøper seg ny, sprekere bil for eksempel. Pusser naboen opp kjøkkenet, kjøper seg ny gasskomfyr? Kjøper hytte på fjellet og/eller ved sjøen?
Vi liker slett ikke å bli forbikjørt av nabo Hansen.
Dette fenomenet har i engelsk språkdrakt fått betegnelsen: ”Keeping up with the Joneses” - holde tritt med naboen.
Mysterier i finans
Professor Richard Priestley ved Handelshøyskolen BI har sammen med finansforskerne Juan Pedro Gomez og Fernando Zapatero utviklet en modell for å se om vår tilbøyelighet til å sammenligne oss med naboen kan forklare noen av finansfagets mysterier.
Finansiell teori foreskriver at det i en verden med åpne finansmarkeder vil være optimalt for investorer å spre risikoen på flere aksjer i ulike markeder (ha en internasjonalt diversifisert protefølje).
På den måten vil investoren kunne fjerne den landspesifikk risikoen knyttet til aksjer.
Men aksjeinvestorene oppførerer seg ikke slik teorien foreskriver: Ofte har de ikke en internasjonalt diversifisert aksjeportefølje, og de ser ut til å foretrekke hjemlige nasjonale aksjer.
Ulike preferanser
BI-forsker Richard Priestley (bildet) har sammen med Ilan Cooper funnet frem til et nøkkeltall som kan forutsi fremtidig aksjeavkastning.
Priestley og hans forskerkolleger tar bort en av finansteoriens forutsetninger om at investorer har samme preferanser uansett hvor i verden de opererer.
I stedet åpner de opp for at investerene ikke bare er opptatt av å maksimere sin aksjeformue, men også er opptatt av hvordan de gjøre det sammenlignet med andre aktører i hjemlandet.
I teorimodellen forutsetter finansforskerne at det er noen som ikke opererer i aksjemarkedet (enkelte arbeidere og entreprenører), som de sammenligner seg med.
- Vi finner at investorenes aksjebeholdninger varierer på tvers av landegrenser. Det betyr at det kan eksistere nasjonale prefereanser i en likevektsløsning, sier Richard Priestley.
Ifølge BI-professoren forklarer dette at det i likevekt vil forekomme en landspesifikk aksjerisiko i tillegg til den globale risikoen ved å eie aksjer. Denne landsspesifikke risikoen avhenger av inntektsnivået til de som ikke har tilgang til finansmarkedene.
Betaler ekstra for lokale aksjer
Finansforskere har testet ut sin modell mot empiriske aksjedata fra Tyskland, Japan, Storbritannia og USA, og får sterk støtte for sine antagelser.
- Våre empiriske tester viser at investorer er opptatt av hvor mye de tjener sammenlignet med andre. Investorerer er villige til å betale ekstra for nasjonale aksjer som gjør at det kan holde tritt med naboen.
Annonse
- Dette forklarer den landspesifikke riskoen knyttet til aksjer, fremholder Richard Priestley ved Handelshøyskolen BI.
Og da er det heller ikke overraskende at den typiske investorer ser ut til å ha flere nasjonale aksjer i sin portefølje enn om hun kun var oppatt av å maksimere sine aksjegevinster,
