Det begynte for over 10.000 år siden, i et område i Midtøsten som kalles den fruktbare halvmåne:

Noen av steinaldermenneskene gikk over fra å leve som jegere og sankere til å drive jordbruk, der de sådde og høstet matplanter og temmet husdyr. Dette skjedde også andre steder på kloden. Og i tusenårene siden fulgte resten av menneskeheten etter.

Dette innebar store forandringer.

Jordbrukerne fikk tilgang på mer energi. Dette gjorde at de fikk flere barn og befolkningen vokste.

Men dette hadde trolig også en kostnad.

Ensidig kost og sykdom

Kosten til jordbrukerne ble trolig mer ensidig. Og befolkningen var kanskje mer sårbar overfor hungersnød, som følge av at avlinger sviktet eller at matlager ble ødelagt.

Noen studier tyder også på at tannhelsa ble dårligere fordi det nye kostholdet inneholdt mer karbohydrater.

• Les mer: Når begynte vi egentlig å få hull i tennene?

I tillegg var folk trolig også mer utsatt for smittsomme sykdommer, for eksempel fordi de levde tettere på husdyr og i større stedfaste samfunn.

Flere studier har antydet at jordbruket ga steinaldermenneskene dårligere helse. Og nå kommer altså en ny studie som peker i samme retning.

Høyde hinter om helse

Det er ikke nødvendigvis så lett å si noe om helsa til noen som levde for tusenvis av år siden. Men en ting som kan gi hint om helse, er hvor høye folk ble.

Det er godt kjent at sykdom, feilernæring og andre helseutfordringer påvirker hvor høy man blir.

• Les også: Norske barn og unge synker på lista over verdens høyeste

Tidligere studier har vist at mennesker over hele verden krympet i tidsrommet der de byttet ut jeger- og sanker-livet med jordbruk. Men ikke alle studier viser det samme. Dessuten er det et problem med å bruke høyde som mål på helse:

Gener har også mye å si.

Folk flyttet langt

I de siste åra er det kommet mye dokumentasjon som viser at folk flyttet mye og langt, også i steinalderen.

Så, ble folk kortere fordi jordbruket ga dem dårligere helse?

Eller tok genetisk lavvokste mennesker med seg jordbrukstradisjonene sine med til nye regioner, der de påvirket både leveviset og høyden til folkene de blandet seg med?

Dette har Stephanie Marciniak fra Pennsylvania State University i USA og en rekke kollegaer forsøkt å finne ut av.

Teamet har undersøkt levninger etter 167 mennesker som levde for mellom 38.000 og 2.400 år siden. De har brukt lengden på knoklene til å finne ut hvor høyt hvert av menneskene en gang var. Samtidig har de sett på individenes gener.

Hvor høye ble de, ut ifra hva man kunne forvente fra genene?

Lavere enn forventet

Resultatene viser at menneskene som levde under overgangen til jordbruket, var flere centimeter kortere enn man kunne forvente, sammenlignet med menneskene som levde tidligere og senere.

Dette kan altså tyde på at helsa ble dårligere etter overgangen til jordbruk, men at det så skjedde både kulturell og teknologisk utvikling som etter hvert gjorde situasjonen bedre, skriver forskerne i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

Marciniak og kollegaene er imidlertid klare på at studien har svakheter, som at de ikke har undersøkt veldig mange levninger og at DNAet ikke er fullstendig for alle fortidsmenneskene.

Vi vet heller ikke om studier av steinalderfolk i andre deler av verden vil vise det samme.

Likevel er resultatene enda et hint om at overgangen fra jakt til jordbruk kan ha kommet med kostnader.

Referanse:

S. Marciniak m. fl., An integrative skeletal and paleogenomic analysis of stature variation suggests relatively reduced health for early European farmers, PNAS, april 2022. Sammendrag.