Ida Frøyland (13 år) har tatt jobben som forskning.nos nye ungdomsreporter. Det betyr at hun skal lage videoreportasjer og artikler om forskning, sett med et ungdomsblikk.

Frøyland tar over etter Nora Heyerdahl, som var ungdomsreporter fra 2013 til 2016. Heyerdahl lagde saker om alt fra norske romforskere som ikke vil reise til Mars til pubertet i dyreriket, og Frøyland har planer om å dekke et like variert felt.

– Jeg er veldig glad i dyr, spesielt de som er utrydningstruet. I tillegg hadde det vært spennende å få lage saker om forskning på kreft og andre sykdommer, forteller Frøyland.

Det er ikke bare dyr og medisin som opptar trettenåringen, hun vil også skrive om kjønnsforskjeller. 

Ga navnet sitt til verdensberømt fossil

På tross av sin unge alder har Frøyland vitenskapsformidling i blodet. Moren hennes, Merethe Frøyland, er forsker og leder for Naturfagssenteret. Faren er paleontologen Jørn Hurum.

Hun vil også være kjent for flere av forskning.nos lesere, siden hun er navnesøsteren til et av Norges aller mest omtalte fossiler.

– Jeg har jo på en måte vært på TV siden jeg var liten, ler Frøyland.

Det verdensberømte fossilet Ida er oppkalt etter henne. Det er ikke tilfeldig. Hun var fem og et halvt år da faren presenterte det 47 millioner år gamle fossilet. På tross av aldersforskjellen hadde fossilet og femåringen noe til felles.

Da Ida-fossilet døde, var hun i ferd med å miste melketennene, akkurat som Ida var i ferd med å gjøre i 2009.

• Les den utrolige historien om fossilet Ida i denne saken fra 2014

– Pappa spurte om det var greit at den ble oppkalt etter meg. Han sa at det betød at jeg kanskje ville komme på TV. Det syntes jeg bare hørtes gøy ut, forteller Frøyland.

Hun sier at det bare var positivt å være medienes søkelys, selv om familien kanskje undervurderte hvor stor mediefokuset skulle bli.

– Ingen skjønte egentlig hvor stort det kom til å bli, sier Frøyland.

Over 40 internasjonale TV-kanaler var til stede på pressekonferansen hvor fossilet ble vist frem for første gang. I etterkant var det enkelte stemmer som hevdet at Hurum hadde oversolgt funnet, men syv år senere synes Ida Frøyland det fortsatt det bare er morsomt å ha en navnesøster.

– Det er fortsatt bare gøy. Voksne sier sånn «Åh, er det deg, du er den Ida», smiler trettenåringen.

Hvor blir det av flaggermusene om vinteren?

Frøyland har allerede levert sin første sak til forskning.no.

I den spør hun hvor det blir av norske flaggermus om vinteren.

For å få svar besøkte hun et flaggermuspensjonat i Nittedal. Der har Kooij van der Jeroen fra Norsk Zoologisk Forening ofret store deler av bakgården sin for å gi skadede flaggermus vinterly.

– Jeg tenkte at flaggermus er noe veldig få mennesker vet noe om. Det er ikke mange som tenker over at vi har flaggermus i Norge, og at noen av dem er utrydningstruet, sier Frøyland.

Arbeidsgiveren virker også svært fornøyd med første levering fra den ferske ungdomsreporteren.

–  Saken ble kjempemorsom, dette er helt klart et tema hun brenner for, sier Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no.

Friske øyne

Kristiansen håper at Frøyland skal fortsette å velge saker som passer for henne, samtidig som hun skriver om det som påvirker ungdom i dag. 

– Vi tenker at ungdom kan se på forskningsjournalistikken med friskere øyne enn journalister på 25 år og oppover. Jeg tror Ida kan se tema som vi ikke ser, forklarer Kristiansen.

Målet er at journalistikken til Frøyland skal få flere unge lesere til å få øynene opp for forskningsverdenen og alt det spennende som skjer der.

Rundt 3000 ungdommer under 16 år er allerede innom forskning.no hver dag, ifølge leserundersøkelsene til nettavisa. Men nå vil forskning.no satse enda mer på å nå de yngste leserne.

– Barn og ungdom leser allerede de vanlige artiklene på forskning.no, men vi vil åpne opp enda mer. Det gjør vi med å skrive spisse og enkle artikler som forklarer kompliserte forskningsfelt på en god måte. Du skal føle deg smart, ikke dum, når du leser dem, sier Kristiansen.