Ida Kvittingen (til venstre) og Ingrid Spilde får pris for kritisk forskningsjournalistikk fra Vitenskapsakademiet i Stavanger. Her på Fagpresseprisen 2016, hvor de fikk hederlig omtale for samme prosjekt. (Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix)
Får pris for å skrive om forskningen du ikke får se
Ida Kvittingen og Ingrid Spilde får ViS-prisen for kritisk, innsiktsfull og vederheftig forskningsjournalistikk, for sin serie om forskningen du ikke får se på forskning.no.
Prisen blir delt ut av Vitenskapsakademiet i Stavanger, etter forslag fra pressefolk og vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler.
«I dagens universitetsregime fintelles og rapporteres studenter, studiepoeng, antall publikasjoner og prosjektkroner. Men svært få er opptatt av det som ikke skjer, om forskningen som forsvinner uten spor fordi den er for dårlig eller har resultater som er dårlig likt av legemiddelfirmaet som betalte forskningen,» skriver juryen i sin begrunnelse.
Fortalte historien til de som døde forgjeves
De trekker også frem at Kvittingen og Spilde i stor grad har sett på forskningsprosjekter som involverer mennesker, som for eksempel Eiler Wang. Han døde brått under et forskningsprosjekt på en medisin som skulle lindre leddgikten hans.
På tross av dødsfall og skader på pasientene i forskningsprosjektet kom medisinen på markedet. Legemiddelfirmaet Merck hemmeligholdt den økte risikoen for hjerteinfarkt som fulgte å bruke medisinen Vioxx.
Den smertestillende medisinen ble solgt på apotek over hele verden i fem år, før den ble trukket tilbake i 2004.
- Fått forskere til å fortelle om det aller vanskeligste
Spilde og Kvittingen fikk også hederlig omtale under Fagpresseprisene 2016, for samme prosjekt.
Artikkelserien fortalte også om den norske forskeren som fikk foredraget sitt stanset av et legemiddelfirma fordi de ikke likte hva han hadde å si. De har også fortalt om forskernes egne grunner til å ikke publisere funnene sine. Det siste er også noe Vitenskapsakademiets jury har lagt vekt på, når de gir prisen til forskning.no-journalistene.
«Kvittingen og Spilde har også fått forskere til å fortelle om det aller vanskeligste og flaueste: jobben som ikke ble gjort til tross for at det kan få helsekonsekvenser for andre,» skriver Vitenskapsakademiet i Stavanger i sin begrunnelse.
Ingen ville ta ansvar
– Dette er vel fortjent. Jeg er glad og stolt, her har vi avdekt ting som selv de som finansierer forskningen ikke har sett, sier Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no.
I tillegg til å avdekke hvor mye forskning som ikke blir publisert, viser artikkelserien at det er stor usikkerhet i det offentlige om hvem som skal stå til ansvar når medisinsk forskning aldri blir gjort tilgjengelig for samfunnet som finansierer det.
– Mange var enige i at dette var et problem, men få var villig til å gjøre noe konkret med det, sier Ingrid Spilde.
I juni 2015 sa Forskningsrådet at de ikke vil kontrollere om forskere faktisk publiserer funnene fra offentlig finansierte prosjekter. Regjeringen mente dette var ansvaret til landets høgskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner. Det var arbeidsgiveren til forskeren som skulle sikre at de publiserte, ifølge Kunnskapsdepartementet, men det fikk få konsekvenser dersom de ikke gjorde det.
Og de som ledet disse instituttene innrømte at de ikke ante hvilke prosjekter forskerne deres publiserer fra, og hvilke som havner i skuffen.
Forskningsrådet vil bruke mer tid på å følge opp
Ett år senere kan det virke som om artikkelserien har ført til en holdningsendring hos en av de ansvarlige partene.
– Vi vet ikke hvordan det er med de andre aktørene, men Forskningsrådet hørte vi fra i april, sier Ida Kvittingen.
Arvid Hallén, avtroppende administrerende direktør i Forskningsrådet, forklarte at de «antakelig ville bruke mer tid på å følge opp» forskningsprosjektene de selv finansierte, direkte på radioprogrammet Ekko på NRK P2.
Dette er den sjette gangen ViS-prisen blir delt ut. Prisen er er finansiert av avisene Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad.
