- Fossile farger er bare bakterier

Fargepigmentene som forskere har funnet på eldgamle dinosaurfjær er trolig bare bakterier, konkluderer en ny analyse.

Publisert
Dinosauren Sinosauropteryx prima var omtrent en meter lang og levde i Kina i krittida. Fossilene etter dyret viser fjærlignende strukturer og nyere studier har antydet at fjærene hadde ulike nyanser av hvitt og rødbrunt. (Foto: Science Photo Library)
Dinosauren Sinosauropteryx prima var omtrent en meter lang og levde i Kina i krittida. Fossilene etter dyret viser fjærlignende strukturer og nyere studier har antydet at fjærene hadde ulike nyanser av hvitt og rødbrunt. (Foto: Science Photo Library)

Mange dinosaurer hadde fjær. Men hvilke farger hadde disse draktene? De siste ti åra har det dukket opp flere vitenskapelige artikler som beskriver dinosaurfjær i ulike sjatteringer av brunt og grått.

Nye og bedre undersøkelsesmetoder har gjort det mulig å finne både kjemiske stoffer og ørsmå strukturer i godt bevarte fossiler. Og ulike forskerteam har altså funnet det de mener er levninger etter pigmenter fra celler i gamle dinosaurfjær.

Men nå roper Alison E. Moyer fra North Carolina State University og kollegaene hennes stopp.

De mener det er mer sannsynlig at fargegrynene i virkeligheten stammer fra bakterier som koloniserte de døde dyra før de ble fossiler.

- Dette kan dra teppet vekk under hele forskningen på farger på dinosaurfjær, kommenterer paleontolog Jørn Hurum ved Naturhistorisk Museum i Oslo.

Bakterier først

Det var faktisk bakterier man først tenkte på, da de spesielle strukturene i fossile fjær først ble funnet i 1995. Og denne hypotesen har heller aldri blitt tilbakevist, skriver Moyer og co.

Men på midten av 2000-tallet ble formene omtolket som levninger etter melanosomer – små deler av dyreceller som inneholder ansamlinger av pigmentet melanin. Og dermed åpnet det seg en fascinerende mulighet:

Man kunne bruke formen på melanosomene til å si hvilke farger de urgamle fjærene hadde.

I kjølvannet av dette fulgte vitenskapelige forslag til hele fjærdrakter og sågar hvilke adferd og økologiske roller de fossile kreaturene en gang hadde hatt, skriver Moyer og kollegaene, ikke uten en viss misbilligelse mellom linjene.

De mener fargeforskerne burde tatt seg bryet med å sammenligne strukturene i fjærene – ikke bare med pigmenter fra moderne fugler – men med bakterier.

Melanosomer og mikrober overlapper i størrelse og form, og da blir det jo temmelig avgjørende å klare å skille mellom de to, skriver forskerne, som nå altså har tatt nettopp denne jobben.

Støtter ikke fargede fjær

Forskerne har undersøkt både rene og bakteriebefengte fjær hos levende fugler og sammenlignet resultatene med funnene på fossiler.

Våre data støtter ikke ideen om at strukturene i fossilene er melanosomer som har sittet inni fjær, konkluderer de.

Moyer og co mener det hele og fulle svaret ikke kan komme før vi har enda bedre analyseverktøyer, men at det er flere ting som taler for at det er snakk om bakterier.

For eksempel er det mye mer sannsynlig at hele bakterieceller er blitt fossilisert enn at mer sårbare melanosomer inne i fjærceller er blitt bevart for seg selv – uten cellene.

Forfatterne kritiserer fargeforskerne for ikke engang å ha diskutert muligheten for at det hele kan dreie seg om bakterier, til tross for at denne ideen både er kjent og ikke er tilbakevist tidligere.

- Blir bråk

Jørn Hurum fra Naturhistorisk Museum tror neppe siste ord er sagt i saken.

Etter de siste åras resultater rundt fargene på fossile fjær har to ulike forskergrupper fått mye midler for å bygge opp forskningen nettopp på dette feltet, forteller han.

Så hva skjer da dersom det viser seg at det bare var snakk om bakterier?

- Her kommer det nok til å bli bråk og mange svar tilbake, sier Hurum til forskning.no.

Han forsker ikke på farger i fossiler selv, men har likevel undret seg over den kjedelige fargepaletten som forskerne har presentert de siste ti åra: Brunt, brunt og atter brunt. Han synes det virker lite sannsynlig at dyrelivet den gangen skal ha vært så ensformig i utseende.

- Dersom det faktisk dreier seg om bakterier i stdet, kan jo det forklare saken, sier han.

Referanse:

A. E. Moyer, W. Zheng, E. A. Johnson, M. C. Lamanna, D. Li, K. J. Lacovara & M. H. Schweitzer, Melanosomes or Microbes: Testing an Alternative Hypothesis for the Origin of Microbodies in Fossil Feathers, Scientific Reports, mars 2014.