En rekke hyppig brukte medisiner kan trolig også kunne brukes mot fedme og diabetes, melder avisa The Guardian.

Legemiddelet Baklofen, som vanligvis brukes mot langvarige muskelsmerter, kan kanskje brukes mot fedme og virkestoffet palbociklib, som vanligvis brukes mot brystkreft, kan muligens kunne brukes for å behandle diabetes, ifølge de australske forskerne Murray Cairns og William Reay.

Noen medisiner kan kanskje brukes mot både fedme og diabetes, og et eksempel på dette skal være sukralfat, som vanligvis brukes for å behandle magesår.

les også

To nye studier kobler ultra­prosessert mat til helseproblemer

Ikke testet på mennesker ennå

De australske forskerne har sett på hvordan fedme og diabetes utvikler seg i kroppen og satt dette opp mot hvordan en rekke ulike allerede godkjente, og utprøvde legemidler fungerer. Forskerne har altså ikke testet medisinene på folk med fedme eller diabetes ennå.

Johannes Rolin er overlege ved seksjon for barn og unge ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold. Han mener den nye forskningen er spennende, men at medisinene må forskes mer på før de kan tas i bruk mot fedme og diabetes.

– De presenterer en hypotese ved hjelp av en interessant teknikk, men legemidlene må testes først, sier han til forskning.no.

Det kan altså fortsatt være en lang vei å gå før disse medisinene kan tas i bruk mot fedme eller diabetes.

Men Rolin har også noen betenkeligheter.

Mye bivirkninger

– Dette er medikamenter med betydelige bivirkninger og selv om de skulle ha effekt, vil det være vanskelig å gjennomføre behandlingen for mange, sier han.

Han forklarer at for eksempel Baklofen og karfilzomib har betydelige bivirkninger.

Karfilzomib, som trekkes frem av de australske forskerne som potensiell fedmebehandling, kan ha svært alvorlige bivirkninger som hjerteproblemer, blodpropp i lungene og nyresvikt. Dette er en medisin som vanligvis brukes av pasienter med benmargskreft.

– All slags behandling vil jo være en avveining. Disse medisinene – om de er virksomme – har ofte betydelige bivirkninger, og vi ser allerede med de medikamentene vi bruker nå at ikke alle klarer å gjennomføre behandlingen.

– Personlig ville jeg være skeptisk til å risikere så alvorlige bivirkninger, ikke minst nå som vi har annen virksom behandling.

For de siste årene har det nemlig kommet en del medisiner som kan brukes mot fedme.

Ikke første gang medisiner får nytt bruksområde

Rolin nevner Saxenda, et legemiddel som i 2009 ble godkjent for behandling av diabetes. I fjor ble det godkjent i Norge for bruk hos ungdom med alvorlig fedme.

– Vi ser at flere medikamenter som er utbredt i bruk av diabetes, er i ferd med å komme i bruk også mot fedme. De er til dels enda mer effektive enn de vi bruker nå, og vi håper å kunne ta dem i bruk i nær fremtid, sier han.

Stoffet segmaglutid som finnes i diabetes-medisinen Ozempic, kan redusere vekten med godt over 10 prosent, forklarer Rolin.

– Det omtales som det første andre-generasjonsmedikament i fedmebehandling, sier han.

Rolin forklarer at andregenerasjon-medikasjon mot fedme er medisiner som har så god effekt at de reduserer risikoen for å utvikle andre sykdommer som er knyttet til fedme.

– Å redusere fedme handler i stor grad om å forebygge annen alvorlig sykdom. Derfor kan vi ikke godta hvilke som helst bivirkninger ved fedmebehandling, men når behandlingen virker inn på utvikling av sykdom som diabetes type 2, hjerte-og karsykdom og fettlever, kan vi tillate oss mer.

Operasjon er mest effektivt

De som blir operert ved sykehuset i Vestfold, kan oppnå 30 prosent vektreduksjon etter ett år i behandling, forklarer Rolin.

Når det gjelder livsstilsbehandling, er det stor variasjon, men gjennomsnittet har en vektøkning på bare 1 prosent etter denne behandlingen, sier han.

Legemiddelet Saxenda gir rundt 5 prosent vektreduksjon i snitt.

Et annet medikament som kan gis til voksne med fedme i Norge heter mysimba. I denne medisinen kombineres to tidligere brukte medisiner: en antidepressiva (bupropion) og en abstinensmedisin (nalttrekson). Den kombinasjonen gir rundt 4 prosent vektreduksjon i snitt, ifølge Rolin.

Han forklarer at det å kombinere ulike medisiner med ulik mekanisme, åpner for å bruke lavere doser. Det gjør at man begrenser bivirkninger og samtidig kan klare å gå ned i vekt.

– Dette kan bli mer aktuelt når vi får mer erfaring og kunnskap med de medikamentene som utforskes nå, sier han.

Vil ha bedre behandling

Rolin sier at de som jobber med fedme, savner behandling som virker.

– Den konservative behandlingen vi har i dag er virksom for noen få, men mange har begrenset effekt.

Han sier at forskere har mye kunnskap om fedmereduserende kirurgi, men at den er inngripende og kostbar.

– Vi ser etter behandlingsmetoder vi kan bruke på større grupper, sier han.

les også

Nordmenn flest har overvekt eller fedme