En gang midt på 1980-tallet sto en ung forsker på et støvete loft på Frederikssundsvejens skole i København.

Midt på loftet var et lite rom. Der var det en bunke gamle papirer som skulle vise seg å få avgjørende betydning for den banebrytende fedmeforskningen som Thorkild I.A. Sørensen, som nå er professor, har stått i spissen for.

Dokumentene var en del av en samling skolelegejournaler for om lag 400 000 barn fra 1930 og frem til 1989.

– Det er fantastisk at man har bevart disse journalene. De går helt fra 1930 og frem til i dag, helt uten avbrytelser, sier Sørensen, som arbeider ved Metabolismesenteret ved Københavns Universitet.

Avslørte fedmeepidemier

Thorkild I.A. Sørensen og kollegene hans har brukt det unike materialet til å identifisere fødselsårganger som kan romme nøkkelen til utviklingen i antallet tilfeller av fedme: 1942–1952, 1953–1971 og 1972 og framover.

Journalene har også blitt brukt til å vise at den genetiske tilbøyeligheten til fedme ikke har endret seg under den nåværende fedmeepidemien. Den må altså skyldes endringer i miljøet (og ikke endringer i hvordan fedmegenene virker).

Unikt grunnlag

Journalene har gitt forskerne uvurderlige opplysninger. Fordi de dekker det samme geografiske området, inneholder angivelser av vekt og høyde, de dekker et langt tidsforløp, uten hull og inneholder data for så mange personer at forskerne kan få ut solide resultater.

– Journalene har gitt oss en statistisk innsikt i utviklingen i fedmeepidemien: Den første bølgen kom blant barna som begynte på skolen like etter krigen. Etter om lag 10 år med stigning, kom det en pause på om lag 20 år. Så skjer det en plutselig stigning i begynnelsen av 1970-tallet. Det har endre forståelsen av hva som kan ligge bak epidemien, sier Thorkild I.A. Sørensen.

– Det har vært avgjørende at materialet var komplett. Ellers hadde konklusjonene blitt langt mer usikre.

Ville kaste journalene

Den komplette samlingen av journaler ble bare reddet fordi ledelsen av Kreftregisteret mente det kunne bli nyttig – og fordi Thorkild I.A. Sørensen lette nøye etter de eldste årgangene.

Professoren har arbeidet med fedmeforskning siden 1968. Han observerte hvordan unge menn født mellom 1942 til 1952 ble stadig tyngre ved sesjon. På 1980-tallet begynte han å jakte på skolelegejournaler.

Sigvald Hjalgrim, som arbeidet ved Kreftregisteret i Danmark, hadde oppdaget at Københavns Kommune vurderte å kaste journaler fra flere generasjoner. Det fikk han imidlertid stoppet.

Funnet på loft

Det manglet imidlertid en rekke årganger. Det var den daværende skoleoverlegen, Axel Biereing, som fortalte at de manglende årgangene lå på loftet av Frederikssundsvejens skole.

Etter mange års omfattende arbeid med inntasting av informasjon i en database har journalene fått plass ved Københavns Stadsarkiv, hvor man etter reglene bare skulle ha tatt imot tre prosent av dem.

Det hadde gjort dem ubrukelige til forskning.

– Vi kan ikke bevare alt

Forklaringen på arkivreglene får vi hos fungerende kommunearkivar Elisabeth Bloch fra Københavns Stadsarkiv.

– Det er dyrt å bevare dokumenter. Derfor tar vi bare inn en mindre del, og bare de som antas å ha egentlig historisk verdi, sier Bloch.

– Vi burde kanskje se på arkivreglene spørre om vi virkelig får bevart det samfunnet kunne ha nytte av, sier hun.