Det er noe som er litt rart med overvekt og fedme.

På den ene siden tyder mye forskning på at risikoen for flere alvorlige sykdommer øker når BMIen bikker opp i overvekt og fedme. En kjempeundersøkelse fra 2016 konkluderte med at den tryggeste BMIen er fra 23 til 24.

Men så kommer det litt merkelige: Flere store studier har vist at de som veier for mye slett ikke har større risiko for å dø tidlig, men tvert imot ser ut til å være mindre utsatt enn de normalvektige.

Undersøkelser av spesifikke sykdommer har også pekt i samme retning. I 2014 viste for eksempel en norsk studie at kvinner som fikk hjertesykdom oftere overlevde hvis de veide for mye.

Det samme ser ut til å gjelde mennesker som får tykktarmskreft, ifølge en undersøkelse fra 2016.

Det er dette som kalles fedmeparadokset.

Et dødt paradoks?

Men forskerne har slett ikke vært enige om at det finnes et slikt paradoks. Flere studier har for eksempel pekt i motsatt retning. En dansk undersøkelse fra 2014 viste at de som veide for mye hadde større risiko både for å rammes av og å dø av slag.

Og i 2018 kom resultater som pekt mot at folk med overvekt og fedme hadde større risiko for hjertesykdom enn normalvektige.

Forskerne bak studiene erklærte fedmeparadokset for dødt.

Men historien er åpenbart ikke helt over. Under European Congress on Obesity 2018 ble det presentert hele tre studier som igjen hinter om at overvekt og fedme er knyttet til bedre overlevelse.

Tykke dansker klarte seg bedre

I den ene undersøkelsen hadde danske forskere sett på hva som skjedde med over 18 000 mennesker som ble lagt inn på sykehus på grunn av infeksjoner. Forskerne registrerte hvem som døde i løpet av de påfølgende 90 dagene, og sammenlignet dette med data over pasientenes vekt.

Forskerne hadde også data over nylig endring i vekta før innleggelsen, og andre livsstilsfaktorer som kunne tenkes å virke inn på risikoen for å dø, som sykdommer, kreft og røyking.

Resultatene viste at undervektige hadde mye høyere risiko for å dø i løpet av de 90 dagene, sammenlignet med normalvektige. Men bare dersom personene nylig hadde gått ned i vekt. Stabilt undervektige hadde ikke større risiko.

Derimot hadde både overvektige og mennesker med fedme en lavere risiko for å dø etter innleggelsen, sammenlignet med de normalvektige.

Lungebetennelse og blodforgiftning

En annen forskergruppe hadde undersøkt data fra nesten 1,7 millioner innleggelser for lungebetennelse, på over 1000 amerikanske sykehus.

Også her konkluderer forskerne med at mennesker med både overvekt og fedme har større sjanse for å overleve.

En av forskerne bak denne studien hadde dessuten også undersøkt data over pasienter med blodforgiftning – en svært alvorlig tilstand hvor en bakterieinfeksjon har ført til betennelse i blodet og i mange av organene i kroppen.

Nesten fire millioner pasienter var med i undersøkelsen.

Også her viste det seg at mennesker med overvekt eller fedme hadde mindre risiko for å dø i løpet av 30 dager etter innleggelsen. De hadde også lavere sannsynlighet for å bli innlagt på nytt.

Bedre muskler

Har de ekstra kiloene en beskyttende effekt for mennesker som får alvorlige infeksjoner?

Det kan de tre studiene dessverre ikke svare på. Det er fortsatt mulig at det er andre ting ved livsstilen eller kroppen til de tunge som gir beskyttelse. Eller at normalvektige kan ha skjulte sykdommer som bidrar til dødsrisikoen.

Men det er altså også mulig at fett er godt å ha i en krisesituasjon. En fjerde studie som ble presentert ved European Congress on Obesity kan hinte om en mulig årsak til dette.

Her hadde nederlandske forskere undersøkt kvaliteten på musklene til et knippe mennesker som ble lagt inn med alvorlige infeksjoner. Teamet brukte ultralyd til å undersøke tykkelsen og kvaliteten på en stor muskel i låret hver dag.

Det viste seg at muskelen ble tæret ned ekstremt raskt hos de normalvektige, men ikke hos de med overvekt eller fedme. De tunge hadde også en bedre muskelkvalitet ved innleggelse.

Kanskje er det lettere for kroppen å hente energi fra fettlagrene enn fra mat, slik at den unngår å bli så svekket? Eller kanskje har tunge mennesker bedre muskler i utgangspunktet, og svekkes mindre under sykdommen?

Her er det plenty av rom til å spekulere. Men det er verdt å merke seg at resultatene fra studiene foreløpig bare er presentert på en konferanse, men ikke publisert. Det er fortsatt mye vi ikke vet om sammenhengen mellom vekt og sykdom.

Men for øyeblikket kan det altså se ut til at fedmeparadokset ennå ikke er helt modent for skraphaugen.

Referanser:

S. B. Gribsholt, L. Pedersen, B. Richelsen, H. T. Sørensen, R. W. Thomsen, The Impact of Body Mass Index on Mortality after Infection: Cohort study of 18,167 patients hospitalized in Denmark, poster under European Congress on Obesity I Wien, mai 2018.

S. Chang, Y. Lin, C. Lee, M. G. Lee, Obesity with lower comorbidity burden is associated with substantial survival improvement in patients hospitalized with pneumonia, poster under European Congress on Obesity I Wien, mai 2018.

Y. Lin, The Impact of Being Overweight and Obese on Patients with Sepsis, poster under European Congress on Obesity I Wien, mai 2018.

J. Molinger & D. Gommers, Effect of Obesity in critically ill patients; muscle quality as an explanatory outcome for the “Obesity Paradox”, poster under European Congress on Obesity I Wien, mai 2018.