Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Til tross for at intensivsykepleierne er spesialutdannede ser det ut til at de deler de samme holdninger til personer med fedme som annet helsepersonell og samfunnet generelt, viser doktorgradsarbeid.
Til tross for at intensivsykepleierne er spesialutdannede ser det ut til at de deler de samme holdninger til personer med fedme som annet helsepersonell og samfunnet generelt, viser doktorgradsarbeid.

Intensivsykepleiere kvier seg for å pleie pasienter med fedme

De oppfatter pasienter med fedme som latere og dårligere mennesker enn normalvektige. Samfunnets fordommer smitter over på sykepleierne, mener forsker.

Publisert

Antallet nordmenn med fedme har doblet seg i løpet av de siste tretti årene. Rundt 20 prosent av befolkningen har et fedmeproblem, ifølge helseundersøkelsen Hunt.

– Vi får flere store pasienter på sykehusene. Det er fysisk krevende for intensivsykepleierne, men det gjør også noe med holdningene deres, sier Nastasja Robstad.

Intensivsykepleiere har spesialutdannelse til å pleie kritisk syke pasienter.

Robstad er selv intensivsykepleier. Hun tok nylig doktorgraden ved Universitetet i Agder (UiA) på intensivsykepleieres holdninger til intensivpasienter med fedme.

– Sykepleierne hadde et sterkt ønske om å hjelpe alle pasienter uansett vekt. Men mange hadde negative holdninger til overvektige. De stilte spørsmål ved om disse pasientene hadde rett til samme behandling som normalvektige, sier Robstad.

Hun fant ut at sykepleierne hadde implisitte preferanser for tynne mennesker og de så eksplisitt på overvektige som latere og dårligere, med mindre viljestyrke enn tynne.

Eksplisitte holdninger er bevisste og kan uttrykkes med ord. De er lette å fylle inn i et spørreskjema. Implisitte holdninger er ubevisste og kan være vanskeligere å avdekke.

Nastasja Robstad er universitetslektor på Institutt for helse- og sykepleievitenskap på Universitetet i Agder.
Nastasja Robstad er universitetslektor på Institutt for helse- og sykepleievitenskap på Universitetet i Agder.

Svarer politisk korrekt

For å finne frem til disse holdningene fikk deltakerne se ordpar på en skjerm, mens responstiden deres ble målt i millisekunder.

Teorien er at ord som deltakerne mener passer godt sammen, bruker de kortere tid på enn ord som passer mindre godt.

– Spesielt når vi har å gjøre med et sensitivt tema som holdninger til pasienter med fedme, underrapporterer de gjerne litt i den eksplisitte undersøkelsen for å være politisk korrekt. Men det har de ikke mulighet til i den implisitte undersøkelsen, sier Robstad.

Fysisk krevende å pleie overvektige

Robstad undersøkte også hvordan sykepleierne ønsker å behandle de overvektige pasientene.

Det viste seg at holdningene deres ikke hadde noe å si for om de ville pleie pasientene eller ikke. Det var tydelig at de ønsket å hjelpe.

Samtidig sa intensivsykepleierne i studien at det var så fysisk krevende å pleie overvektige pasienter at de egentlig ikke ville gjøre det.

De oppfattet det som emosjonelt krevende å pleie pasienter med fedme på grunn av deres sårbarhet, annerledeshet og fysiske utfordringer i forhold til normalvektige pasienter.

– Vi har ikke observert sykepleierne, så vi kan ikke si sikkert at de behandler overvektige pasienter annerledes. Men at det er fysisk krevende å pleie overvektige, har mye å si i praksis.

– Mange studier viser at overvektige pasienter blir behandlet annerledes i helsevesenet. For eksempel bruker leger mindre tid på konsultasjoner med overvektige, sier Robstad.

Påvirket av samfunnet

Robstad ønsker at forskningen hennes skal bidra til at dette temaet ikke lenger skal oppfattes som skambelagt for helsepersonell. Det handler ikke om enkeltpersoner i helsevesenet, men om et samfunnsansvar, mener hun.

– Det er et veldig komplekst og vanskelig tema, men et sted må vi starte. Kanskje vi må begynne med hva som er akseptabelt å si. Helsepersonell blir påvirket av samfunnet for øvrig. Om det er tillatt å snakke nedsettende om andre mennesker, så følger det oss inn i yrkeslivet også, sier hun.

Hun peker på at mange studier viser at overvektige blir dårligere behandlet enn normalvektige i samfunnet, og at det ikke er noen lover i Norge som forbyr diskriminering på grunnlag av vekt.

– Men det at du har en vekt, definerer deg ikke som menneske. Det er bare vekten, ikke deg, sier hun.

Referanse:

Natasja Robstad: Intensive care nurses’ attitudes and behavioural intentions toward obese intensive care patients. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2020. (Tilgjengelig i AURA - Agder University Research Archive)

Om studien

Doktorgradsstudien til Robstad til består av tre prosjekter. Den første var en kvalitativ studie hvor hun intervjuet 13 intensivsykepleiere på to sykehus om deres erfaringer med å pleie overvektige pasienter.

I en pilotstudie hvor 30 intensivsykepleiere deltok, så Robstad på implisitte og eksplisitte holdninger blant sykepleierne, og hvordan de ønsket å behandle overvektige pasienter.

En større studie basert på pilotstudien hentet svar fra 159 intensivsykepleiere fra 16 ulike avdelinger.

Robstad har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap på Universitetet i Agder.