Kvinner som følger et tradisjonelt nordisk kosthold i svangerskapet har en raskere vektnedgang etter fødselen enn kvinner som har et kosthold som er mindre i tråd med dette kostholdet. Resultatene holder seg opptil åtte år etter fødselen.

I en nylig publisert studie har forskere fulgt 55 000 gravide kvinner fra midten av svangerskapet til åtte år etter fødselen.

Kostholdet til kvinnene som hadde den gunstigste vektutviklingen var preget av regelmessige måltider, grove kornprodukter, poteter, rotgrønnsaker, frukt og bær, fisk og magre meieriprodukter.

Går ikke ned etter fødsel

Mange mødre klarer ikke å gå tilbake til vekten de hadde før de ble gravide. Flere kvinner går derfor inn i neste svangerskap med overvekt eller fedme. Dette gir økt fare for komplikasjoner som svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning.

– Om mor er overvektig under graviditeten øker det også risikoen for at barnet utvikler overvekt senere i livet, sier Marianne Skreden forsker ved Universitetet i Agder (UiA).

Hun står bak den nye studien, som er publisert i British Journal of Nutrition. Dataene kommer fra den norske Mor og barn-undersøkelsen, som er en av verdens største helseundersøkelser.

Regionale dietter

Middelhavsdietten har lenge blitt trukket frem som et spesielt sunt kosthold. Dietten er blant annet rik på grønnsaker, frukt, bønner og moderate mengder med kylling og fisk.

De siste årene har forskning vist at også kosthold som tar utgangspunkt i bærekraft og et tradisjonelt nordisk kosthold kan gi tilsvarende positive helseeffekter.

I en artikkel fra 2010 hevder professorene Elling Bere og Johannes Brug at middelhavsdietten bør erstattes av et kosthold tilpasset ulike regioner. Dette vil også ha den fordelen at mye av maten vil være kortreist, og dermed mer bærekraftig.

Sammenlignet med et gjennomsnittlig vestlig kosthold vil det tradisjonelle nordiske kostholdet bestå av mindre sukker og fett og mer fiber og fisk.

Unge kvinner øker mest

Antallet personer med overvekt globalt har tredoblet seg siden 1975. Ifølge Verdens helseorganisasjon regnes 1,9 milliarder mennesker over 18 år som overvektige – i tillegg til 41 millioner barn.

Overvekt og fedme gir økt risiko for flere alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og noen former for kreft.

I Norge er det blant unge kvinner at tilfeller av fedme øker mest.

– Når man først har utviklet overvekt eller fedme, er det bare en av hundre som klarer å slanke seg tilbake til normal vekt og holde denne vekten over tid. Fra et folkehelseperspektiv er det derfor viktig at befolkningen holder seg normalvektige, sier Skreden.

Også for menn

Resultatene fra studien ble også kontrollert for blant annet hvor fysisk aktive mødrene var, om de røkte, hvor gamle de var da de var gravide. I tillegg så forskerne på forskjellen i energiinntak og hvor lenge mødrene ammet. Samtlige av disse faktorene kunne altså ikke forklare forskjellen på vektnedgang hos kvinnene.

Selv om denne studien er gjort på gravide kvinner, mener forskeren at det tradisjonelle nordiske kostholdet kan ha den samme positive effekten på vektutviklingen hos menn.

– Det tradisjonelle nordiske kostholdet vil sannsynligvis være mer mettende enn om man spiser mindre fiber og mer sukker. Vi kan også spekulere i om dette kostholdet vil påvirke tarmfloraen positivt siden det inneholder mye fiber og mer frukt og grønt. Dette kan ha en positiv innvirkning på vekten, sier Skreden.

Referanse:

Skreden, M. m.fl: Adherence to the New Nordic Diet during pregnancy and subsequent maternal weight development: a study conducted in the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa). British Journal of Nutrition. (2018) (sammendrag)