Gravide kvinner med et høyt nivå av hormonforstyrrende stoffer i blodet har tre ganger så stor risiko for å få døtre som blir overvektige som 20-åringer, ifølge dansk undersøkelse.
DitteSvane-Knudsenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Gravide mødre med et høyt nivå av det hormonforstyrrende stoffet PFOA har tre ganger så stor risiko for å få overvektige døtre som mødre med lave nivåer. PFOA er et overflatekjemikalie som blant annet brukes til å impregnere regntøy. (Foto: Colourbox)
Hva er BMI?
BMI betyr ‘body mass index’ (kropsmasseindeks) og er navnet på den måleenheten som leger og helsekonsulenter bruker til å beregne kroppsvekt.
Man regner ut BMI-en sin ved å ta kroppsvekten i kilo og dele med høyden i meter ganget med seg selv.
BMI under 18,5: undervektig BMI mellom 18,5–24,9: normalvekt BMI mellom 25–29,9: overvektig BMI mellom 30–39,9: fedme BMI over 40: alvorlig fedme Denne utregningsmetoden tar ikke tar høyde for beinbygning, muskelmasse og kjønn.
(Kilde: bmitest.dk)
PFOA
PFOA tilhører en gruppe av hormonforstyrrende stoffer kjent som «per- og polyfluorforbindelser» (PFC).
Mange PFC-er er ikke-nedbrytbare og betraktes som forurensende stoffer i miljøet fordi de kan være helseskadelige for levende organismer.
Likevel brukes stoffene i mange forskjellige produkter og industrielle prosesser, som overflatebehandling og impregnering av tekstiler og tepper.
Undersøkelser har vist at mat er den største kilden til disse stoffene, men at innendørmiljøet også har en betydning.
PFC overføres dessuten fra mor til barn gjennom morkaken under graviditeten og gjennom morsmelken etter fødselen.
I beregningene tok forskerne høyde for faktorer som morens vekt, utdannelse og røyking under graviditeten.
Målingene ble ikke justert ut fra barnas livsstilsfaktorer fordi forskerne antok at barnas atferd ikke kunne kobles sammen med morens PFOA-nivå i blodet 20 år tidligere.
Antallet overvektige barn og voksne er steget kraftig verden over de siste tiårene. Nå viser en dansk studie, utført i samarbeid med norske forskere, at feil kosthold og for lite mosjon kanskje ikke er den eneste forklaringen.
Studien peker på at de stigende nivåene av det hormonforstyrrende stoffet «perfluorooctanoate» (PFOA) i miljøet også kan være en medvirkende faktor.
– Det ser ut til å være en ganske sterk sammenheng mellom PFOA i blodet på gravide og økt BMI og livmål hos døtrene 20 år senere. Faktisk er risikoen for overvekt hos døtrene tredoblet hvis moren under graviditeten har hatt et høyt nivå av PFOA, forteller den ledende forskeren bak studiet, Thorhallur I. Halldorsson.
Han er seniorforsker fra Center for Fetal Programming på Statens Serum Institut og førsteamanuensis på Islands Universitet.
Mange negative effekter
Undersøkelsen er offentliggjort i tidsskriftet Environmental Health Perspectives. Resultatet får støtte fra en annen studie som har påvist at mus som utsettes for PFOA i fostertiden, har større risiko for å bli overvektige senere i livet.
Forskernes oppdagelse er den siste i en rekke avsløringer av de skadelige effektene av perflourerte stoffer, som finnes mange produkter i hverdagen – fra pizzakartonger og bakepapir til regntøy og tepper. Nå sist har to forskjellige danske undersøkelser vist at de såkalte PFC-stoffene utløser brystkreft og hemmer effekten av barnevaksiner.
Målte 20 år gammelt blod
I den nye undersøkelsen har Halldorsson og kollegene hans hatt adgang til 20 år gamle blodprøver fra omkring 1000 danske kvinner. Blodprøvene stammet fra en tidligere studie i 1988–1989, og prøvene ble frosset ned da kvinnene var gravide i 30. uke.
Forskerne målte nivået av PFOA i blodprøvene og tok kontakt med de nå 20 år gamle barna fra de disse graviditetene. De ble bedt om å delta i en oppfølgende studie i perioden 2008–2009.
665 av dem gikk med på å delta. 420 gjennomgikk kliniske undersøkelser, og resten fylte ut et spørreskjema. Halldorsson og forskergruppen registrerte barnas BMI (se boksen under artikkelen) og livmål, og resultatene ble sammenkoblet med målingene av barnas mødre.
Hormonforstyrrende stoffer øker BMI
Målingene viste at:
Det var gjennomsnittlig tre ganger så mange overvektige døtrene blant mødre med de høyeste konsentrasjonene av PFOA, sammenlignet med mødre med de laveste nivåene.
BMI steg i gjennomsnitt med 1,6 enheter (kilo per kvadratmeter) og livmålet med cirka 4 centimeter ved de høyeste konsentrasjonene.
Det var ingen økt risiko for guttebarn.
I likhet med en nyere studie på mus ble bare jentene påvirket. Thorhallur I. Halldorsson mener det kan være flere grunner til dette.
– Hormonforstyrrende stoffer arter seg forskjellig hos de to kjønnene, og det ene kjønnet ofte blir mer påvirket. Hvorfor det er slik, vet man ikke. Men i studien vår kan forskjellen skyldes at undersøkelsen er gjennomført på 20-åriger. Biologisk sett er det nemlig forskjell på hvor langt jenter og gutter er kommet i utviklingen når de er 20 år gamle.
Jenter kommer generelt tidligere i puberteten, og det påvirker de to kjønnene forskjellig. Jenter opplever en økning i fettprosent, mens gutter får større muskelmasse.
Annonse
– Den forskjellen kan være til stede på dette tidspunktet, forklarer Halldorsson.
Forhøyet insulinnivå
Halldorsson og kollegene hans fant dessuten en sammenheng mellom et høyt PFOA-nivå og et forhøyet nivå av insulin og leptin – hormoner som er forbundet med fedme. Her gjaldt resultatet også for sønnene, selv om nivået var lavere.
Dette er interessant fordi det kan forklare overvekten, forteller Halldorsson.
– Insulin og leptin kan være en sikrere indikator på sammenhengen. BMI-indeksen derimot måler ikke på fettdepotene i kroppen, bare selve kroppsvekten. Og høy vekt kan også skyldes muskelmasse eller beinbygning, forklarer han.
Flere undersøkelser skal underbygge resultatet
Undersøkelsen peker på at de hormonforstyrrende stoffene i miljøet kan ha betydning for fedmeepidemien, og at stoffene kanskje kan ha flere negative konsekvenser enn man hittil har trodd.
– Man har lenge hatt mistanke om at de hormonforstyrrende stoffene er helseskadelige, men det er behov for flere undersøkelser for å fastslå omfanget av problemet, sier Halldorsson.
– Undersøkelsen vår, sammen med forsøket på mus, peker på en sammenheng, men vi kjenner ikke konsentrasjonene som skaper problemer, avslutter han.
