Genene dine gjør deg overvektig

Usunt kosthold og passiv livsstil er ikke de eneste årsakene til overvekt. Din genetiske sammensetning påvirker nemlig hvor mye du legger på deg.

Publisert
50 til 90 prosent av årsakene til overvekt er genetiske. (Foto: Colourbox)
50 til 90 prosent av årsakene til overvekt er genetiske. (Foto: Colourbox)

At overvekt til en viss grad er arvelig er en kjensgjerning, men hittil har forskerne hatt dårlig oversikt over hvilke gener som styrer overvekten.

− Fra forsøk på mennesker vet vi at 50 til 90 prosent av årsakene til overvekt er genetiske. Man har imidlertid bare kartlagt fem prosent av genene som er involverte, forklarer doktorgradsstipendiat Frode Norheim ved Universitetet i Oslo.

11 genetiske områder styrer overvekt hos mus

Dette er nå i ferd med å endre seg. Norheim og hans veileder, professor i ernæringsvitenskap Christian A. Drevon, har i samarbeid med forskere ved UCLA i California identifisert i alt 11 genetiske områder som styrer hvordan en kaloririk diett påvirker andelen kroppsfett hos mus.

Flere av de genetiske områdene forskerne har kartlagt overlapper med tilsvarende genetiske områder hos mennesker.

De genetiske forskjellene mellom musene viste seg gjennom store variasjoner i vektøkningen mellom forskjellige musestammer som spiste samme mengde fôr.

Noen mus må være mye mer påpasselige enn andre med hva de spiser. (Foto: Colourbox)
Noen mus må være mye mer påpasselige enn andre med hva de spiser. (Foto: Colourbox)

Resultatene, som ble publisert i tidsskriftet Cell Metabolism tidligere i år, gir ny innsikt i hvordan gener og miljø sammen kan føre til overvekt.

Kunnskapen kan på sikt bli viktig for forebygging og behandling av overvekt i befolkningen.

− Det interessante med disse resultatene er at vi ser en betydelig genetisk variasjon i hvordan vi reagerer på et overskudd av mat, sier Drevon.

Musenes hamburgermeny

Forskerne observerte mer enn hundre forskjellige innavlede musestammer over en periode på to år. Hver stamme har forskjellig genetisk sammensetning, og musene innad i stammen er så genetisk like hverandre som det er mulig å få dem.

De første åtte ukene av livet fikk musene en normal diett, før de fikk en diett med mye fett og sukker de neste åtte ukene.

Frode Norheim. (Foto: Gunnar F. Lothe, UiO)
Frode Norheim. (Foto: Gunnar F. Lothe, UiO)

− Dietten musene fikk inneholder den samme energisammensetningen du får i en hamburgermeny med Big Mac, brus og pommes frites, forklarer Norheim.

Mens musene var på denne usunne dietten, målte forskerne økningen i andelen deres av kroppsfett på fem forskjellige tidspunkt ved hjelp av MRI-skanning.

Samme matinntak, ulik vektøkning

Det viste seg at det bare til en viss grad var et samsvar mellom matinntak og overvekt hos musene.

De fleste musene gikk raskt opp i vekt de første fire ukene med den usunne dietten, mens vektoppgangen minket eller stagnerte helt de siste fire ukene. Vekten hadde med andre ord stabilisert seg på et nytt og høyere nivå.

Enkelte mus hadde imidlertid ingen slik terskel. Disse fortsatte å legge på seg jevnt og trutt også de siste ukene, og fikk derfor en større vektøkning samlet sett. Noen av dem fikk så mye som 600 prosent økning i kroppsfett.

Kroppen bekjemper fedme

− Det samme fenomenet har man observert hos mennesker, forteller Norheim.

For de fleste av oss er vekten veldig godt regulert. Kroppen prøver til en viss grad å bekjempe at vi blir for fete. Men det er et faktum at noen er heldigere med genene sine enn andre.

− To mennesker som spiser like mye og veier det samme, legger ikke på seg samme antall kilo. Noen må være mye mer påpasselige enn andre med hva de spiser, sier Norheim.

Ettersom musene i forsøket tilhørte genetisk godt beskrevne innavlede stammer, kunne forskerne bruke dataene fra undersøkelsen til å analysere forholdet mellom overvekt og genuttrykk hos musene.

Når de så musenes vektøkning i forhold til variasjoner i genmaterialet, fant forskerne de genetiske områdene som regulerer vektøkningen. De kunne dermed konstatere at forskjeller i musenes genetiske sammensetning påvirket hvor mye de la på seg av en usunn diett.

Da forskerne sammenligninget resultatene med data fra menneskelige studier, så de at  flere av genene som regulerer overvekt hos mus er de samme som regulerer overvekt hos mennesker.

Den vanskelige miljøfaktoren

I kostholdsstudier på mennesker er det vanskelig å knytte gener til miljøfaktorer. I motsetning til en musestudie, vil det i en studie hvor mennesker er involvert være tilnærmet umulig å ha fullstendig kontroll på kosthold og aktivitet.

Derfor er musestudier en god metode for å se på samspillet mellom gener og miljø, og et viktig supplement til studier på mennesker.

Nye studier basert på den samme musemodellen er nå i gang. Norheim og Drevon vil blant annet bruke analysene som allerede er gjort til å se på gener som koder for muskelhormoner og deres effekter på faktorer som leverfett eller insulinresistens.

Slik håper de å finne ut litt mer om hvorfor fysisk aktivitet er så gunstig for helsen vår.

Gener er ikke nok

Drevon understreker at selv om man får stadig nye bevis for genenes betydning for overvekt, er kosthold og fysisk aktivitet fortsatt avgjørende faktorer.

− Genetikere vil gjerne tolke funnene fra denne studien dithen at genetikken er den dominerende årsaken til overvekt, sier Drevon.

− Men det er viktig å understreke at for å legge på seg, må man innta for mye energi. Gener i seg selv er ikke nok. I et folkehelseperspektiv blir derfor utfordringen å legge til rette for at mennesker som lever i et stillesittende samfunn spiser en begrenset mengde mat og er mer fysisk aktive, mener han.

Referanse:

Parks m.fl.: Genetic Control of Obesity and Gut Microbiota Composition in Response to High-Fat, High-Sucrose Diet in Mice, Cell Metabolism Volume 17, Issue 1, 141-152, 8 January 2013, doi: 10.1016/j.cmet.2012.12.007.