- Negative tankemønstre og følelser er helt normalt i forbindelse med å få barn, men noen har anlegg for å ha det mer enn andre, sier doktorgradsstipendiat Eivind Ystrøm.

Han har brukt den landsdekkende Mor-barn-undersøkelsen, hvor alle de om lag 30.000 kvinnene blant annet rapporterte om hvor mye negative følelsesopplevelser de hadde under og etter graviditeten.

Han sammenliknet alle disse svarene med informasjon om hvilket kosthold mødrene ga barna sine de første årene.

I følge Ystrøms avhandling, var mødrene som rapportere om flest negative tanker og følelser, mer tilbøyelig til å drive en kontrollerende mating av barna sine de første leveårene, enten gjennom å presse dem til å spise, eller å holde igjen på maten deres.

- Det jeg fant var at disse matstrategiene kan komme av en opplevelse av å ikke ha kontroll over barnet sitt, et fenomen som kalles External Parental Locus Control. Jeg tror kvinnene kompenserer ved å kontrollere matinntaket til barna, sier han.

Slår ulikt ut på barnekostholdet

Mellomleddet som viser sammenhengen mellom mødrenes negative tankemønstre og opplevelser, og matstrategien deres overfor barnet, er ikke sett på tidligere.

- Det kom også fram at mødrene med mest negative tankemønstre delte seg i to grupper, som til en viss grad var preget av hvor høy utdanning mødrene hadde.

- De mødrene som holdt igjen på barnets mat, ga til gjengjeld mer næringsrik mat som frukt og grønt. Mødrene som presset barnet til å spise, ga samtidig et mer usunt kosthold med høyere fett- og sukkerinnhold, forteller Ystrøm.

I følge avhandlingen hans var det mødrene med høyest utdannelse som oftest reagerte på sitt kontrollbehov med å holde igjen matinntaket til barnet.

- Det ser likevel ut til at det er den samme mekanismen som får disse mødrene til å velge så ulike kontrollmåter på barnets kosthold, mener han.

Ikke ideelt med matkutt og frukt

-  Selv om treåringene som hadde fått mindre og sunnere mat, naturlig nok hadde et bedre kosthold enn de som ble presset på mat, viser utenlandske undersøkelser at barn, når de blir eldre, heller velger maten som har blitt holdt borte fra dem.

- Dermed er dette kanskje ikke en ideell strategi på sikt, sier Ystrøm

Avhandlingen hans antyder også at det var guttebarna som oftest fikk begrenset matinntaket sitt av mødre.

Det var dessuten særlig yngre eller hjemmeværende mødre som førte den mest kontrollorienterte matingen av barna.

- Vi fikk ikke sett å hvilken innvirkning far har, i denne undersøkelsen - det skulle vi gjerne ha gjort, sier Ystrøm.

Han håper imidlertid at avhandlingen kan bidra til noe innsikt om hvordan fedme hos barn kan oppstå. Han vil også understreke at det ikke er sett som ideelt å være en mor fullstendig fri for negative tankemønstre.

Kilde:

E. Ystrøm (2009) Maternal negative affectivity and child-feeding. Results from the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Doktoravhandling, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.