Schrödingers katt på NRK sendte i juni en programserie - Sjæl & videnskab - som argumenterer for liv etter døden, forkynner reinkarnasjon og forsøker å sannsynliggjøre telepati. Serien ble omtalt på NRK Viten 2. juni (og forskning.no 3. juni 2011).

Noen smakebiter:

I et av programmene møter vi Eric. Når Eric er under to år gammel begynner han å snakke om hans angivelig tidligere liv. Så detaljert at foreldre finner en som passer dataene. Ved Universitetet i Virginia har man nå studert 2500 barn med minner fra sine angivelig tidligere liv.

I det neste program blir det spurt om vi en sjette sans? Og kan vi måle den? Jacqueline hadde en visjon hvor hun så sin sønn dø i en bilulykke. Hun reagerte på synet og sønnen overlevde. Hun forandret hennes sønns skjebne? Og vi kan motta meldinger fra fremtiden?

Vi har også Vicky og Sarah fra Aarhus. De er identiske tvillinger, og har alltid følt en overnaturlig sammenheng mellom dem. I det første eksperimentet i sitt slag i Danmark, påstår forskerne at de kunne måle telepatisk kontakt.

Kan du dø og likevel kom tilbake til livet igjen? Det handler om nær-døden-opplevelse i denne delen av programserien. Vi møter flere personer som har forlatt sine egne kropper – sett seg selv døde - og kort tid etter returnerte de til livet.

Kvasivitenskap

Når denne kvasivitenskapelige og tendensiøse serien dukker opp i et populærvitenskapelig program som Schödingers katt, kan det være fordi noen av funnene gir inntrykk av å være forskningsbaserte - eller fordi TV-redaksjonen har vært for ukritisk.

Den bærende formidlingen i serien er likevel anekdotisk evidens der enkeltpersoner står fram med personlige vitnesbyrd om oppsiktsvekkende effekter.

Anekdotisk evidens er som kjent alternativbevegelsens grunnleggende overbevisningsstrategi.

Sjelen, et evig tema

Et spørsmål som tenkende mennesker har stilt seg til alle tider, er om sjelen kan forlate kroppen og om sjelen har en eksistens etter at kroppen er død.

I førvitenskapelig tid ble sjelevandringer gjerne oppfattet som naturlige og selvfølgelige. Modernitetens rasjonalitet satte menneskets sinn i et naturhistorisk perspektiv. Den vitenskapelig revolusjon endret kunnskapen om sjelelige forhold allerede på 1800-tallet.

De siste 100 års hjerneforskning har vist at menneskehjernen ikke er bygget opp prinsipielt forskjellig fra sjimpansehjernen. Men de gamle ideene om sjelen lever videre i befolkningen (og hos noen forskere).

TV-Norge sine programmer Åndenes Makt og Jakten på den 6. sans er uttrykk for disse forestillingene. Programmene kommer inn under en underholdningssjanger, og de gir seg heller ikke ut for å være vitenskapelige og forskningsbaserte.

Døden som eksistensiell utfordring

Forestillingen om at døden representerer sjelens endelige og ugjendrivelige opphør, er både en uutholdelig og ubegripelig tanke for mange. Døden er også meningsløs fordi den utrydder alt som har verdi - før eller siden.

Religiøs tro kommer inn som en lindrende medisin i dette meningsløshetens vakuum. Den tilbyr mennesket løsrivelse fra de nådeløse rammene som tilværelsens materielle realiteter setter. Men det betyr ikke at de religiøse påstandene er riktige fordi om forestillingen om en immateriell åndelighet lindrer menneskets eksistensielle ubehag.

De gamle, dominerende religionene med en allmektig gud og med himmel og helvete har mistet mye av sin overbevisningskraft i møtet med den omfattende vitenskapelige kunnskapen som har vokst fram det siste halve århundret. Derfor jaktes det på spor av det overnaturlige utenfor kirkenes, moskeenes og templenes verden og da i stedet i menneskesinnets egen åndelighet.

Spådomsevner, telepati, nær-døden-opplevelser, sanndrømming, reinkarnasjon, engler, synskhet og helende egenskaper tar alle utgangspunkt i enkeltmenneskers åndelige og grenseoverskridende egenskaper.

Drømmen om sjelens udødelighet

Mennesket har til alle tider drømt om eller trodd på et liv etter døden, og håpet på eksistensen av en overnaturlig virkelighet og en tilværelse i det hinsidige. Disse forhåpningene er også knyttet til forestillingen om sjelens eksistens uavhengig av hjernenes organiske, materielle realitet.

Hjernen oppfattes som et slags tilholdssted for jeg-et eller bevisstheten som i bunn og grunn har en ikke-kjødelig og åndelig karakter. Når hjernen dør, lever således sjelen videre i en annen virkelighet, i et dødsrike så og si. Eksistensen av et dødsrike befolket av ånder åpner for at hjerner som lever i dag, kan være bolig for sjeler som har eksistert i form av kjødelige mennesker i tidigere liv (reinkarnasjoner).

Programserien i Schrödingers katt prøvde å sannsynliggjøre sjelens udødelighet gjennom studier av nær-døden-opplevelser. Måten dette ble gjort på var tendensiøst og ubalansert. Bare en rasjonell og kritisk forsker slapp til i programmet; Chris French. De øvrige var partiske forskere som argumenterte for sjelens eksistens uavhengig av hjernen.

Skulle menneskets sinn omfatte en åndelighet som er løsrevet fra den organiske hjernen, ville dette åpne for reell telepatisk kontakt mellom mennesker uten begrensning i tid og rom. Ikke nok med det, en åndelighet som ikke er bundet av tid og rom, vil ha noe guddommelig over seg. Og dette guddommelige kan omfatte en innsikt som gjør spådommer om hendelser i framtida mulige (klarsynthet).

Ideen om en 6. sans er knyttet til forestillingen om en overnaturlig virkelighet, en verden som ikke er begrenset av fysikkens lover. Denne oversanselige virkeligheten står i kontakt med en arena av metafysiske krefter, ånder eller engler som tidvis tar kontakt med mennesker og gjør dem til klarsynte, eller utstyrer dem med helbredende krefter og magiske hender.

Grensesprengende vitenskapelig sensasjon

Hvis det skulle gjøres vitenskapelige funn som entydig bekrefter eksistensen av en slik overnaturlig verden der fysikkens lover er opphevet og sjelen eksisterer uavhengig av hjernen, ville dette representere den største oppdagelsen menneskeheten overhodet har gjort.

Oppdagelsen av solsystemet og galaksene, av atomene, DNA og relativitetsteorien hadde kommet helt i skyggen.

Menneskets eksistensielle rolle ville bli dramatisk utfordret hvis et parallelt åndelig univers begynte å puste oss i nakken i form av dokumenterbare telepatiske krefter, sjelereiser ut av kroppen, bevisbare spådomskunster og faktiske reinkarnasjoner.

Kvasivitenskapelig å trekke inn kvantefysikken

Det er tre betingelser som må oppfylles for at en påstand skal ha en vitenskapelig troverdighet. For det første kreves empirisk belegg i form av etterprøvbare undersøkelser/eksperimenter eller pålitelige observasjoner. For det andre må påstandene og hypotesene som framsettes være falsifiserbare. Og for det tredje tar vitenskapelige påstander utgangspunkt i en eller annen teori eller en forklaringsmodell.

Det ligger i vitenskapens karakter at den ikke kan postulere overnaturlige krefter i sine modeller, krefter som står over og utenfor de naturlovene som vitenskapen forholder seg til. Et viktig prinsipp i naturvitenskapen er å identifisere variable og uforske hvordan den enkelte variabelen forholder seg.

En variabel av overnaturlig karakter vil unndra seg den lovmessigheten som naturvitenskapen bygger på og opptre uregelmessig og uforutsigelig. Den kan da ikke underkastes vitenskapelig etterprøving og testing, den kan ikke falsifiseres. Siden teorigrunnlaget for påstander om en 6. sans ikke kan være det overnaturlige og åndelige alene, tyr produsentene av TV-serien til kvantefysikken for å forklare telepati og klarsynthet.

Men alle forsøk på å ta kvantefysikken til inntekt for det metafysiske, er tilbakevist på vitenskapelig grunnlag. Kvantefysikkens matematiske modeller beskriver fenomen på det subatomære nivå og disse modellene kan ikke anvendes på menneskelige bevissthetsfenomen på makronivå.

Sterke enkeltopplevelser

For noen dager siden drømte jeg så sterkt og spesielt om hunden min at jeg våknet. I drømmen holdt jeg den i hendene for siste gang. I våken tilstand måtte jeg forsikre meg at hunden var OK, og jeg stod opp og sjekket. Alt var ved det normale. Men hvis det tilfeldigvis hadde hendt noe med hunden i løpet av natta, ville jeg blitt rystet og et øyeblikk tvilt på min rasjonalisme.

Mennesker opplever til stadighet sterke og ekstraordinære drømmer eller assosiasjoner til mennesker som står en nær eller personer som betyr noe, men siden intet spesielt hender i ettertid blir episodene glemt. Og siden slike sterke drømmer finner sted ved en viss frekvens og omfatter tusenvis av mennesker hele tiden, vil det nå og da kunne finne sted et sammentreff mellom den intense assosiasjonen eller drømmen og en faktisk, relatert hendelse i etterkant. Personer som opplever dette vil ikke la seg avfeie med statistisk sammenfall fordi hendelsen virker så sterk.

Muligheten for ekstraordinære statistiske sammenfall er på den andre siden ikke vitenskapelige bevis for at alle slike hendelser nødvendigvis bare er trivielle og naturlige. Hendelsene ligger utenfor det falsifiserbare, og de hører således ikke hjemme i vitenskapens verden. Like lite som vitenskapen kan bevise det overnaturlige, like lite kan den motbevise det.

Sjelen-ut-av-hjernen-hypotesen

I vitenskapen framsettes hypoteser som falsifiseres eller sannsynliggjøres. I denne sammenhengen handler hypotesen om sjelens eksistens utenfor kroppen. Allerede på dette hypotese-stadiet er utfordringene store; hvordan definere og avgrense fenomenet sjel og bevissthet rent faglig?

I nær-døden-beretningene lokaliseres sjelen blant annet utenfor senga til den som er nær ved å dø, gjerne øverst i rommet der det er mulig å iaktta det som skjer med kroppen som er forlatt. Denne iakttagende sjelen må motta informasjon fra objektene i rommet for å kunne observere og for danne seg et bilde. For det er jo bilder som beskrives i beretningene i etterkant.

Fysisk sett er den informasjonen som objektene i rommet sender ut elektromagnetisk stråling (EM-bølger). Hvis det ikke er EM-bølger sjelen baserer sin iakttakelse på, må vi spørre oss om det er andre informasjonsbærere som sendes ut fra objektene, bærere som bare sjeler eller ånder kan registrere og som fysiske apparater er avskåret fra å detektere. Hvis sjelen (som altså har hoppet ut av hjernen) ikke plasserer seg geometrisk i en bestemt posisjon i rommet, men i stedet fyller rommet som en ånd, da må vel bildet utgjøre en slags 360 x 360 graders helhets-gjengivelse. Hvordan beskrives denne avbildningen i etterkant?

Motvekt og balanse

Nå er det opp til Schrödingers katt å gjenopprette troverdighet ved å skape motvekt og balanse til programserien. Da kan vi se fram til en vitenskapelig gjennomgang av påstandene og resultatene i Sjæl & videnskap.

Forskningsbasert kunnskap og kritisk rasjonalitet er under press i vår fragmentariske tid. I denne situasjonen gir Schödingers katt legitimitet til moderne overtro i stedet for å gi nøktern folkeopplysning.