Men er det ikke...?

En flyveøgle under den amerikanske borgerkrigen, en sør-amerikansk menneskeape, en havfrue og en sjøorm i Loch Ness - dette er bare noen få av kryptozoologiens mange forfalskede fotos.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Se på bildet. Hva er det soldatene står og ser på? Er det ikke…? Jo! En pterodaktyl - en flyveøgle!

Flyveøgler dukker bemerkelsesverdig ofte opp i fortellinger om fantastiske dyr. Arthur Conan Doyle beskriver dem i sin “The Lost World”, Tarzan og Donald Duck møter dem, nesten hver eneste gang de våger seg ut i “Den forbudte dal” - og den amerikanske avisa The Tombstone Epitaph kunne allerede den 26. april 1890 fortelle at to cowboyer hadde skutt et eksemplar i Texas. Det skulle angivelig finnes et foto, men ingen hadde sett det…

Det flyvende uhyret skal ha blitt observert flere ganger senere også, på 1970-tallet gjerne langs Rio Grande.

Men så skjedde det noe, våren 2000. De som publiserte bildet over, hevdet at det ble funnet i 1998, stukket inn mellom sidene på en gammel bok om det paranormale, som de hadde funnet i et antikvariat.

Det er jo gjerne slik man alltid finner gamle skattekart og denslags.

Er dette den samme flyveøglen som cowboyene skjøt? Eller kanskje det er en annen? Vi ser ingen kugutter, men derimot en gjeng staute sørstats-soldater.

Uansett, det er da virkelig en pterodaktyl som ligger der, forran beina deres? Det er ikke så lett å se, bildet er ikke helt klart. På den annen side - kanskje ikke fotografen ønsket å ha det klarere?

For å gjøre en litt lang historie litt kortere, ikke alle lot seg overbevise.

Var ikke soldatene i eldste laget, og i usedvanlig godt hold? En vanlig soldat på den tiden var en mager gutt på 19 år. Og var ikke uniformene uvanlig rene og hele?

Det hele kan selvsagt ha vært en gjenskapelse av en ekte hendelse - en ikke uvanlig foreteelse i tidlig fotografering.

Men uansett, sto virkelig folk så naturlig henslengt, dersom noen kom drassende med et fotoapparat for å dokumentere en viktig hendelse, den gang på 1860-tallet?

Litt av lufta gikk ut av ballongen, da det viste seg at bildet ble tatt på samme sted som man (130 år senere) filmet The Blair Witch Project.

Bigfoot

Også dette kjente bildet av Bigfoot (over) er knyttet til en filminnspilling.

Selv så jeg det første gang i 1967, da Det Beste trykket hele serien det inngikk i, og trodde i flere år at dette var det endelige beviset.

Noen tror imidlertid mer enn andre, og det finnes horder av mennesker som fremdeles anser den korte 16 mms filmsnutten som rodeorytteren Roger Patterson angivelig tok ute i ødemarken, som ekte.

Den nå avdøde antropologen Grover Kranz (t.v.), var for eksempel på god fot med denne amerikanske “snømannen”.

Men den gang ei, får vi kanskje si. Patterson var ikke alene, der ute i ødemarka. Også John Chambers var med på leken - han mottok forøvrig en Oscar året etter, for beste sminke og kostyme i filmen Apeplaneten.

Det hele er godt dokumentert i Greg Longs bok “The Making og Bigfoot” fra 2004.

Bildet til venstre ble angivelig tatt i 1995, av en anonym park ranger i Wild Creek, Washington State. Photoshop?

Og mens vi holder oss til store, hårete “menn”. Nærmere undersøkelser av de tibetanske yeti-skalpene, viser at den er sydd sammen av hud og hår fra en rekke lokale dyrearter - men neppe av Avskyelig snømann.

Nå kan man selvsagt innvende at skalpene bare er til rituell bruk - og ikke trenger å være ekte. Og alle, også vi nordmenn, vet jo at det finnes store,
hårete vesener nærmest over alt i fjellene. Troll, heter de visst.

En sør-amerikansk menneskeape

Vi skal ta med oss én mann til, rett og slett fordi han er så kul: de Loys ape, Ameranthropides loysi.

Den sveitsiske oljegeologen Francois de Loys tilbragte årene 1917 til 1920 på ekspedisjon i jungelen i Venezuela og Colombia.

Det var en hard tørn, etter tre år i sumper og raviner, omgitt av fientlige innfødte og med sykdommene herjende - var bare fire av de opprinnelig 20 utforskerne i live.

Så en dag mot slutten av prøvelsene, slo de leir langs bredden av elven Tarra, og ut av jungelen kom to … ja, du ser en av dem her til venstre.

Det skal visstnok lenge ha versert rykter om en eller qannen form for sør-amerikansk kjempeape, men ingen har sett dem - eller ført bevis for deres eksistens - bortsett fra de Loys.

Noen har påpekt at den likner veldig på en edderkoppape, som er en nokså liten art. På den annen side, ser du noen fyrstikkeske ved siden av fangsten?

Nessie

Det meste av folkloren rundt Loch Ness baserer seg på, og er avhengig av, det berømte “surgeon-bildet” (t.v.).

Nessie dukket opp første gang i mai 1933, i den skotske avisa The Inverness Courier. Det finnes ingen tidligere nedtegnelser, men hun er, som mange andre kryptodyr etter henne, i ettertid blitt utstyrt med sin egen, fiktive forhistorie.

Og selve kjernen i forestillingen om at det skal finnes en gjenlevende plesiosaur (eller hva du enn foretrekker) i en forblåst skotsk innsjø, er nettopp fotografiet til venstre. Bildet ble tatt i 1934, og uten det, hadde The Couriers avisand neppe fått holdbarhet som vi ellers bare forbinder med Ardbeg og Laphroaigh.

Mange - det vil si, de som ikke tror det virkelig viser en sjøorm - har sylet med å tenke ut hva det egentlig er som vises på bildet. Noen har tenkt på en badende elefant (hva er det med motivet som sier at det er tatt i Skottland?), andre på en trestokk.

Sjøl mente jeg alltid at dyret så for lite ut, sammenliknet med bølgene, til at det virkelig kunne være noe uhyre. Jeg forestilte meg at det kunne være bildet av en mann som stakk knyttneven opp av vannet.

Jeg tok feil med hensyn til neven, men hadde rett mht størrelsen.

Flere tiår etter hendelsen, og på dødsleiet, var en av de fire konspiratørene bak bildet nødt til sprekke - det er grenser for hvor lenge man klarer å holde maska… Nessie var en 40 centimeter lang lekebåt, påmontert hals og hode i formtre.

De som vil ha enda mer, kan jo nyte synet av “skvaderen” over, eller kanskje heller “havfruen” - klippet og skåret til av en skate - eller kanskje enda en sjøorm, eller er det en trestokk?

Powered by Labrador CMS