– Skjønn kan slå positivt ut for noen og uheldig ut for andre fordi det er åpent og kan være tilfeldig hva det fokuseres på. For noen kan det være fysiske plager, for andre egne ferdigheter. Tiltakene blir derfor ofte for smalt rettet og kun basert på arbeidssøkers forutsetning og mål, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Frykt for å miste NAV-støtte gjør arbeidsledige passive
Risiko for å miste stønaden gjør langtidsarbeidsledige lett passive og frustrerte istedenfor motiverte, ifølge ny studie.
Alle som ikke har andre trygderettigheter kan søke sin kommune om å komme inn ved kvalifiseringsprogrammet til NAV.
De som er med i kvalifiseringsprogrammet i NAV skal få tett oppfølging av en veileder i NAV, og få arbeidsrettede tiltak som er spesielt tilpasset dem. Trekk i stønad er en konsekvens eller straffetiltak hvis klienter ikke følger tiltakene – enten de kan eller ikke vil.
De som har vært lenge uten arbeid eller aldri har hatt arbeid kan delta i det som kalles kvalifiseringsprogrammet ved NAV. Her får de spesialtilpassede tiltak som skal hjelpe dem inn i arbeidslivet.
I disse tilfellene har saksbehandlerne mulighet til å utøve skjønn for å finne fram til riktig tiltak for den enkelte arbeidssøker. De kan også trekke stønaden til klienten dersom han eller hun ikke følger disse tiltakene. Denne risikoen skal holde klienten motivert.
Men en ny avhandling ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser at at dette virkemiddelet gjør at klientene blir passive og frustrerte framfor motiverte.
Flest mulig ut i arbeid
- Flere kan øke sine muligheter på arbeidsmarkedet dersom arbeidsgiverne bidrar mer, sier forsker og sosionom Ida Merete Solvang. (Foto: Benjamin Ward)
Det er forsker og sosionom Ida Merete Solvang som står bak avhandlingen. Hun har sett på saksbehandlerne i NAV sin mulighet til å bruke skjønn når de skal planlegge tiltak. I tillegg har hun sett på arbeidssøkers risiko for å miste stønaden hvis de ikke følger opp tiltakene.
HiOA-forskeren studerte saksmapper for 16 personer over en periode på ett og et halvt år. I tillegg snakket hun med veilederen til hver av personene.
Solvang spurte blant annet hvorfor deltakere ble tatt inn i programmet, hva saksbehandler legger vekt på og synes er viktig for å få folk i arbeid og hvordan de går frem for å avklare arbeidsevne.
Målet med kvalifiseringsprogrammet ved NAV er å få flest mulig i arbeid. Her kan klientene for eksempel få muligheten til å jobbe i en bedrift mens de mottar stønad, slik at de får ny erfaring på CV-en sin.
Et annet virkemiddel som saksbehandler kan vurdere å bruke, er å trekke stønaden til arbeidssøkeren for å holde han eller henne motivert.
Men Solvangs studie viser at mange blir passive i frykt for å miste den økonomiske støtten.
– Trekk av stønad er ikke nødvendigvis et riktig virkemiddel. Snarere kan det føre til en låst situasjon – både for klient og saksbehandler. Samtidig er begge gjennom kontrakten forpliktet til å samarbeide. Det som motiverer, er å kunne få jobb, poengterer forskeren.
– Jeg har selv jobbet på sosialkontor og kjenner utfordringene, sier hun.
Solvang påpeker også at sosionomens bruk av skjønn og egen vurdering kan føre til at arbeidssøker ikke får de rette mulighetene og riktig hjelp. Det blir et pliktløp i stedet for hjelp og bistand hvor risikoen for å miste stønaden gjør det enda vanskeligere.
Annonse
– Til slutt ønsker mange bare å bli fortalt hva de skal gjøre mens de på den annen side stadig blir utfordret på egne mål. Derfor blir det i grunn ikke så klientstyrt som hensikten er, sier forskeren.
– Skjønn kan slå positivt ut for noen og uheldig ut for andre fordi det er åpent og kan være tilfeldig hva det fokuseres på. For noen kan det være fysiske plager, for andre egne ferdigheter. Tiltakene blir derfor ofte for smalt rettet og kun basert på arbeidssøkers forutsetning og mål, sier hun.
Mange langtidsarbeidssøkende kommer seg aldri inn i arbeidslivet til tross for ønske og sterk egeninnsats.
Arbeidsmarkedet er ikke tilgjengelig og tiltakene fra NAV dekker ikke alltid alle behov fordi det er for mye vekt på innsatsen til den arbeidssøkende.
Andre forhold i samfunnet som arbeidsmarked og kommunikasjon med arbeidslivet tas ikke i betraktning og trekkes ikke inn.
– Vi må se bredere på tiltak for å få flere langtidsarbeidsløse i arbeid. Blant annet er det nødvendig å få arbeidsgivere aktive, ikke bare kreve innsats fra den enkelte. Mange jobber hardt, men klarer likevel ikke å få en fot inn i arbeidsmarkedet.
– Det er avgjørende å vite hva arbeidsgivere og arbeidsmarkedet trenger for å få folk i arbeid, og det er jo alles mål, sier Solvang.
Samfunnet stiller stadig sterkere krav til aktiviseringstiltak for arbeidssøkende. Det er en hovedmålsetting å få flest mulig aktivitet og arbeid.
Annonse
– Jeg tror de aller fleste har mulighet for å yte noe i arbeidslivet, og jeg synes det er underlig at arbeidsgivere og arbeidsmarked ikke trekkes inn i sterkere grad og forteller hva de trenger og kan bidra med – i stedet for at langtidsledige automatisk siles ut av søknadsbunkene.
– Både arbeidsledige, sosionomer og samfunnet ville tjene på å tenke bredere, sier Solvang og tror ikke det behøver innebære ekstra kostnader.
– Det ville være en besparelse dersom flere kom inn på arbeidsmarkedet, sier Solvang.
Hun tror det er et stort potensial i å tenke nytt rundt hvordan rekruttere langtidsarbeidsløse bedre inn i fast arbeid - gjennom å involvere arbeidsmarkedet i samråd med NAV og ikke utelukkende fokusere på egeninnsatsen til den arbeidsløse.
