I norske fotobutikker kan du allerede kopiere og framkalle bilder uten hjelp fra butikkmedarbeidere.

Vil maskinene stjele jobben din?

-  Vi snakker tosifret arbeidsledighet, sier Tor W. Andreassen. Sjekk om ditt yrke er i fare.

20.2 2017 04:00

I 2013 kom økonomen Carl Benedict Frey og teknologen Michael A. Osborne med en forskningsartikkel som fikk næringslivsledere til å klappe i hendene og ga fagforeningsledere mareritt.

Ifølge de to Oxford-forskerne er det stor risiko for at én av to amerikanske jobber blir automatisert i løpet av de neste to tiårene. I alt vil det ramme 47 prosent av den amerikanske arbeidsstyrken. Hadde det skjedd i dag, ville over 75 millioner mennesker måtte funnet seg et nytt yrke. 

Lenger ned i artikkelen kan du se om ditt yrke er ett av dem forskerne mener er lett å erstatte.

De har sett på alle de 702 yrkene som finnes i USA, og sett på hva de som jobber i disse yrkene, faktisk må kunne. Hvor mye fingerferdighet krever de, og hvor mye kreativ og sosial intelligens er nødvendig for å gjøre en god jobb?

Robotene er allerede svært gode i produksjon og distribusjon, enten det er snakk om maskiner som bygger biler eller plasserer varer på hyller, men de har fortsatt mye å lære om kreativ og sosial tenkning. 

Problemet for oss mennesker er at de lærer veldig, veldig raskt.

Så raskt at Frey og Osborne mener det er 99 prosent risiko for at alle som driver med telefonsalg vil bli erstattet av en maskin før år 2035. Ikke bare i USA, men i hele verden. For taxisjåfører og andre som lever av å frakte mennesker anslår de at risikoen er på 89 prosent.

Trenger tid til å stole på maskinene

Bare fire år etter at forskerne kom med sine beregninger, er firmaer som Tesla og Google godt i gang med å prøve ut selvkjørende biler i trafikken. Men for resten av oss ligger fortsatt automatiseringen et stykke inn i fremtiden.

– Jeg tror ikke dette skjer i morgen, men 20 år høres ikke feil ut, sier Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Professoren tror vi kommer til å trenge tid, både til å lære oss å stole på førerløse biler i trafikken og til å bli vant til at kassererne forsvinner fra nærbutikken. Men dette er ikke en utvikling som kan stoppes. Fordelene for bedriftene er for store til det.

– Enhver ansvarlig leder av et stort firma eller foretak vil alltid lete etter en måte å gjøre ting billigere på. Nå er vi på vei inn i en tid hvor lønnskostnadene er større enn kapitalkostnadene, noe som betyr at det blir billigere å ha roboter og algoritmer i jobb enn det er å ha mennesker, mener Andreassen, som er leder for Senter for tjenesteinnovasjon ved NHH.

Han spår ikke en smertefri overgang til et samfunn hvor små og store jobber blir gjort overflødige av intelligente produksjonsroboter og algoritmer.

– Vi vil få en betydelig omstillingsledighet. Vi snakker tosifret arbeidsledighet på et nivå vi ikke har opplevd tidligere. Dette vil bli en kjempeutfordring for oss som samfunn, sier Andreassen.

Er ikke bekymret

– Jeg er ikke bekymret, tvert imot, sier Lene Pettersen, forsker på forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og konstituert styreleder av Senter for tverrfaglig medieforskning (STM).

Pettersen har et annet syn på menneskets fremtid med kunstig intelligenser og intelligente assistenter. Hun har også jobbet med å utvikle smarte datasystemer som skal hjelpe folk å gjøre jobben sin, da som konseptutvikler i konsulentfirmaet Bouvet,


Forskeren Lene Pettersen mener skillet mellom fakta og kunnskap overses i diskusjonen om kunstig intelligens. (Foto: HIOA)

Der andre ser arbeidsledighet og mulig systemsvikt som følge av automatiseringen, ser hun en fremtid der algoritmene ikke utkonkurrerer oss fullstendig.

– Vi kan lage veldig mye kult med teknologi, men selve den kreative idéen vil ikke maskinene kunne skape for oss. Fremtidens arbeidsliv trenger nye innovative løsninger som ikke er blitt programmert, sier Pettersen.

Maskinintelligensene er godt egnet til å løse godt definerte problemer, hvor løsningen muligens allerede finnes.

Hvis NSB vil legge om rutene sine slik at togsettene blir brukt mest mulig kostnadseffektivt, kan en kunstig intelligens komme med gode forslag. Men hvis målet deres er å bli bedre likt av landets togpendlere, vil programvaren komme til kort. Problemet blir for diffust, det krever noe maskinene mangler.

Maskinene forstår ikke nok

For selv om maskinene blir smartere og raskere for hver måned som går, mener Pettersen de mangler forståelse.

 «I diskusjonen om kunstig intelligens overses et viktig skille mellom kunnskap og fakta. Kunnskap er tett sammenvevet med det enkelte menneskets tolkninger og verdier. Grammatikk, matematikk og logikk er kun normsystemer der vi alle er blitt enige om reglene. Forståelse, derimot, er uløselig knyttet til kontekst,» skriver Pettersen i en kronikk i Aftenposten.

– Ta språket som et eksempel. Språk og grammatikk har universelle regler som lar seg programmere. Samtidig er det dimensjoner i språket vårt som ikke er like overalt, og som vanskelig lar seg skrive inn i et program, forklarer hun til forskning.no.

Ting som ikke blir sagt eksplisitt, bidrar til hvordan vi forstår noe. For eksempel når en amerikaner sier «Let’s have lunch one day!» Det er en høflighetsfrase, og vi forstår at det kanskje ikke vil skje. 

Det kan bli et problem for maskinene, tror Pettersen.

Én av tre norske jobber kan forsvinne

Men for de som har jobber hvor forståelse ikke er så veldig viktig, er det rimelig å frykte å bli erstattet av en maskin. I 2014 ble modellen til Oxford-forskerne brukt på Norge. Kunnskapsdepartementet ga Mika Pajarinen og Petri Rouvinen fra finske ETLA og Anders Ekeland fra Statistisk sentralbyrå, oppdraget med å se på hvordan automatiseringen kan slå ut her.

De konkluderte med at én av tre jobber står i fare for å bli automatisert i løpet av de neste 20 årene. Spesielt ille kan det bli for de over 240 000 menneskene i Norge som jobber i butikk.

Forskerne mener at jobber med lav lønn som krever lite av arbeidstakeren, er mest utsatt. Dessuten kan de 16 000 revisorene og regnskapsførerne også stå i fare for å bli automatisert vekk. Jobbene deres kan, ifølge forskerne, gjøres av en robot eller en maskinintelligens uten større problemer.  

Hva skjer med dem som mister jobben?

– Vi må spørre oss om hvordan vi kan få de som blir fristilt inn i andre yrker. Det må være mulighet til å ta en ny utdanning i voksen alder uten at familien går konkurs, mener Andreassen.

Han er også bekymret for de som ikke kan omstille seg, enten på grunn av alder eller andre forhold. Disse må få muligheten til å leve anstendige liv på andre måter.

Det er likevel ikke bare de lavtlønnede og ufaglærte som vil måtte tenke nytt de neste 20 årene.

– Mye av den jobben en finansmegler gjør i dag er i stor grad mulig å gjøre ved hjelp av algoritmer. Det samme gjelder revisorer. Her er det mange høyt utdannede mennesker som vil måtte tenke nytt, og finne nye måter å gjøre jobbene sine på, sier Andreassen.

Store revisorselskap er allerede godt i gang med å prøve ut intelligente dataprogram, som kan gjøre det meste en revisor kan – i tillegg til at de kan jobbe 24 timer i døgnet, uten avspasering eller betalt overtid.

– Til nå har utdanningsinstitusjoner som NHH kjørt pallelass av de beste økonomistudentene i Norge til de store konsulentfirmaene. Behovet for dem vil ikke bli helt borte, men de vil måtte jobbe på helt nye måter og gå inn i roller de tidligere ikke så for seg, mener Andreassen.

Vil skattelegge dem som erstatter folk med maskiner

Ikke alle er klar for en verden hvor store deler av arbeidsflokken blir erstattet av maskiner. I Frankrike har sosialistenes presidentkandidat, Benoit Hamon, blant annet gått til valg på at han ønsker å skattelegge bruken av kunstig intelligens og automasjon.

– Når en arbeider blir erstattet av en maskin, kommer det hovedsakelig aksjonærene til gode. Jeg foreslår å skattelegge rikdommen skapt av teknologien, slik at det kan finansiere universelle, sosiale goder, og ikke bare utbytte til eierne, skriver Hamon på sine hjemmesider.

Firmaene som tjener på å kvitte seg med menneskelige arbeidere skal ilegges en ekstraskatt – og pengene skal blant annet brukes til en borgerlønn på 750 euro til alle franske innbyggere over 18 år.

Erna Solberg frykter ikke roboter

Hjemme i Norge virker det ikke som om det er planer om å regulere vekk robotene.

– Jeg frykter ikke roboter eller algoritmer, det jeg frykter er at vi er for tilbakelente i møte med dette, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun deltok på et frokostmøte arrangert av Telenor i slutten av januar.


På et frokostmøte i slutten av januar møttes statsminister Erna Solberg (H) og Jonas Gahr Støre (Ap) for å snakke om hvordan Norge bør møte automatiseringen av arbeidslivet. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Hun beskrev mulighetene som åpner seg som fantastiske, og mente det hele handler om hvordan politikerne klarer å håndtere dem. Solberg pekte på kompetanseløft som løsningen på en mulig arbeidsledighetskrise, og pekte på gründerne som de som ville dra lasset videre.

– Vi automatiserer eller digitaliserer for å få mer ut av det vi setter inn, for å nå målene våre raskere og med en høyere kvalitet, sa Solberg.

Heller ikke Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre snakket om å stoppe digitaliseringen. Han mente at det som kan bli digitalisert vil bli digitalisert, og at utfordringen vår er hvordan vi skal komme gjennom dette som samfunn.

Ifølge Støre er målet for Norge å bli verdensledende i å utnytte ny teknologi, ikke i å regulere vekk bruken av den.

– Det kommer til å bli brutalt, det skjer raskere enn ved tidligere industrielle revolusjoner, sa Støre.

Referanser: 

David H. Autor: Why Are There Still So Many Jobs? The History and Future of Workplace Automation. The Journal of Economic Perspectives, 2015. 29(3) pp. 3-30(28)

Carl Benedikt Frey og Michael Osborne:The Future of Employment: How susceptible are jobs to computerisation? OMS Working papers, 2013.

Mika Pajarinen, Petri Rouvinen og Anders Ekeland: Computerization and the Future of Jobs in Norway. Rapport til Kunnskapsdepartementet, 2015. 

Mika Pajarinen, Petri Rouvinen og Anders Ekeland: Computerization Threatens One-Third of Finnish and Norwegian Employment. ETLA Brief No 34, 2015.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.