Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer
Kan det å jobbe med telefonsalg når du egentlig er overkvalifisert til det, faktisk skade CV-en din? Ja, ifølge ny forskning på hvordan arbeidsgivere vurderer jobbsøkere.

NAV-tiltak gjør det vanskeligere å få jobb

Det er ikke bare uforklarte hull i CV-en som teller negativt når du søker jobb. Også arbeidstrening fra NAV skaper problemer for jobbsøkerne.

6.7 2017 04:00

Dersom det ikke finnes jobber til deg – eller jobber du er kvalifisert for – har du begrensede muligheter. Du kan bli tvunget til å gå ledig, delta på arbeidsmarkedstiltak, gå tilbake til utdanning eller ta en jobb du for eksempel er overkvalifisert for.

Det kan også hende du blir tvunget til å bytte jobber ofte eller jobbe midlertidig.

På den andre siden sitter de som rekrutterer. De skal på kort tid, med begrensede ressurser og svært overfladisk informasjon, danne seg et bilde av kandidatens produktivitet og egnethet. Det første de gjør, er som oftest å se gjennom CV-en.

– Nå har vi testet hvilke signaler en hullete eller litt rufsete CV sender til arbeidsgivere, og hva som kan lede til at søknaden havner høyere eller lengre ned i bunken av søknader, sier Christer Hyggen fra forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Han har vært med på et forskningsprosjekt der forskerne har sendt fiktive CV-er til arbeidsgivere som har lyst ut faktiske jobber, og deretter undersøkt hvordan de som rekrutterer, har vurdert søknadene. CV-ene er laget slik at de avspeiler reelle arbeids- og utdanningserfaringer unge arbeidsledige kan ha.

Mest mulig realistisk bilde

Over 20 000 unge søkere til faktiske stillinger er vurdert. Stillingene gjaldt mekanikerjobber og stillinger innen restaurant, IT, bank og finans samt helse og omsorg.

– Metoden vi har brukt i dette prosjektet er godt egnet for å gi et mest mulig realistisk bilde, understreker Hyggen.

Undersøkelsen er gjennomført i Norge, Bulgaria, Hellas og Sveits der forskerne studerte hvordan arbeidsgivere vurderer CV-ene til personer som har vært ledige eller hatt en usikker jobbtilknytning. 

– Med finanskrise friskt i minne vet vi at det er mange unge som har måttet starte sine karrierer i et vanskelig arbeidsmarked, forteller Hyggen, som har gjennomført den norske delen av undersøkelsen.

Arbeidsledighet lønner seg ikke

Resultatene i undersøkelsen er klare: Arbeidsledighet lønner seg ikke. De kandidatene som har perioder med ledighet i arbeidshistorikken, blir vurdert som mindre attraktive enn de som ikke har ledighetserfaring. Og jo lengre ledighet – jo lengre ned i bunken havner du.

Forskerne finner også at arbeidsgivere i Norge straffer arbeidsledighet hardere enn for eksempel i Hellas.

– Dette betyr at kontekst har noe å si, sier Hyggen.

– I et land som Norge der økonomien går mer på skinner, er det kanskje lettere å individualisere ledigheten. Arbeidsgiver har lettere for å tenke at det må være noe galt med søkeren.

I Hellas er det mer nærliggende for arbeidsgiver å tenke at det er finanskrisen som gjør at personen er arbeidsledig og dermed straffes ikke den enkelte søker like hardt.

 

 

Også avhengig av bransje

Forskerne forteller at effektene de finner i undersøkelsen er relativt små, men at de likevel er viktige. I ansettelser er det ofte «vinn-eller-forsvinn» som gjelder. Dersom unge har kjennetegn på CV-en som reduserer deres sjanser i en første vurdering for ansettelse, er det større sannsynlighet for at søkeren havner lenger ned i søkebunken.

Ledighet tidligere i karrieren betyr mindre enn ledighet senere i karrieren. Dette kan tyde på at arbeidsgivere anerkjenner at det kan ta litt tid å få fotfeste i arbeidsmarkedet.

Når forskerne ser på utvalget som helhet – det vil si alle de fire landene sammen – finner de at hvor mye du straffes, avhenger av hvilken bransje du søker deg til. Størst er straffen innen IT-relaterte stillinger og minst i mekaniske stillinger.

Arbeidsgiver mener at grunnen til ledigheten er viktig. Hvis du har hull i CV-en, og ikke kan forklare dem, stiller du dårlig. Ni av ti arbeidsgivere mener manglende forklaring på hull i CV reduserer søkerens sannsynlighet for å få den aktuelle jobben.

Foreldrepermisjon eller omsorgsoppgaver oppfattes som legitime grunner til perioder utenfor arbeidslivet.

Arbeidstrening fra NAV virker ikke etter hensikten

Arbeidstrening er det mest brukte tiltaket rettet mot unge ledige i Norge. Det innebærer arbeidspraksis i ordinær bedrift, med mål om å øke kompetanse og motivasjon for å gjøre deltageren bedre egnet til å stå i jobb. Deltageren gjør faktiske arbeidsoppgaver på en faktisk arbeidsplass sammen med faktiske kollegaer.

– Dette høres ut som en god ide, men arbeidsgiverne ser ikke ut til å være enige, konstaterer Hyggen.

Når forskerne sammenlikner søkere som har vært ledige, med søkere som har deltatt på arbeidstrening, finner de at arbeidsgiverne vurderer deltagere på arbeidstrening som mindre attraktive kandidater for den utlyste stillingen enn søkere som bare har gått ledige i samme periode.

Dette understøtter tidligere undersøkelser som viser at deltagelse på arbeidstrening har liten eller negativ effekt på videre muligheter for ansettelse.

Dårlig nytt for NAV

De aller fleste unge arbeidsledige i Norge som deltar på aktive arbeidsmarkedstiltak blir tilbudt nettopp arbeidstrening. Det ser altså ut til at treningen som skulle gi dem bedre muligheter videre i arbeidslivet, heller gjør det vanskeligere for dem å bli ansatt.

Ifølge forskerne vurderer arbeidsgivere systematisk tidligere deltagere på arbeidstrening som mindre attraktive kandidater til utlyste stillinger. Arbeidstrening ser med andre ord ut til å etterlate synlige spor eller arr på de unge deltagerne.

Arr som påvirker deres videre sjanser i arbeidsmarkedet negativt.

– Dette betyr ikke at aktivitet under ledighet i eller utenfor NAVs regi ikke kan telle positivt, understreker Hyggen.

– Men det kan være en indikasjon på at man må jobbe mer med å fortelle om innholdet i tiltaket, eller erfaringen den enkelte tilegner seg i et arbeidstreningsløp.

Det kan være med på å øke tiltakets status og dermed også arbeidsgiveres vurdering av unge med erfaring fra arbeidstrening som tiltak. Kanskje det kan redusere tendensen til statistisk diskriminering av deltakere og dempe de observerte negative signalene.

Feil type arbeidserfaring kan sende negative signaler

Men også arbeidserfaring sender selvfølgelig signaler til arbeidsgiver. Og samsvar mellom utdanningsnivå og arbeidserfaring og hvor relevant utdanningen og erfaringen er, trekkes fram som de viktigste vurderingskriteriene ved ansettelse.

Hva da med å være i en jobb du er overkvalifisert for – en jobb som ikke har direkte relevans for stillingen du søker på? Det er ikke uvanlig i tøffe arbeidsmarkeder å måtte jobbe i perioder med andre type arbeid, for eksempel telefonsalg.

Hvordan vurderer arbeidsgivere dette ved ansettelse?

– Undersøkelsen vår viser at arbeidsgiver straffer dette hardt og særlig i Norge, forteller Hyggen.

Arbeidsgivere kan altså mene at du er mindre egnet for ansettelse hos dem siden du ikke har fått brukt utdanningen i den nåværende jobben din. 

Dette henger sammen med tankene om kompetansetap. Det betyr at de ferdighetene og kunnskapene du har tilegnet deg gjennom utdanningen, forvitrer dersom de ikke blir brukt. Om du har måttet jobbe i en slik stilling i lengre perioder, har du kanskje heller ikke hatt mulighet til å holde deg oppdatert på utviklingen innen fagfeltet.

Referanse:

Christian Imdorf m.fl: Explaining employers’ hiring decisions: A comparative study of employers’ risk assessment, NEGOTIATE HIOA working paper. 2017. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om undersøkelsen

I løpet av våren 2016 gjennomførte fire forskningsinstitutter en koordinert undersøkelse rettet mot arbeidsgivere i Norge, Bulgaria, Hellas og Sveits.

Undersøkelsen ble gjennomført som en online faktoriell survey. Dette er en surveymetodikk som kombinerer en tradisjonell spørreundersøkelse med eksperimentell metode.

Arbeidsgiverne ble vist en grafisk fremstilt CV av en tenkt søker til stillingen. De ulike CV-ene inneholdt informasjon om utdanning og arbeidskarriere.

Arbeidsgiverne ble presentert 10 ulike CV-er og ble bedt om å vurdere hvor sannsynlig det var at de ville ansatt dem til de utlyste stillingene.

CV-ene varierte med hensyn til sentrale karakteristika som kjønn, utdanningstype, utdanningslengde og arbeidserfaring.

Totalt ble det samlet inn 3 200 annonser i Norge. Forskerne fikk fullstendige svar fra 457 arbeidsgivere. 637 arbeidsgivere leverte delvis utfylte undersøkelser.

Om NEGOTIATE

Unge voksnes handlingsrom i møtet med jobbusikkerhet og arbeidsmarkedsekskludering i Europa (NEGOTIATE) er et EU-finansiert forskningsprosjekt finansiert av Horizon 2020 som skal skaffe til veie ny kunnskap om kort- og langtidskonsekvenser av en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet for unge i Europa.

I aktivt samarbeid med unge i Europa, med nasjonale og europeiske representanter fra frivillig sektor og sivilt samfunn, vil prosjektet legge grunnlag for politikk og virkemidler som kan forebygge eller redusere de negative konsekvensene av usikker tilknytning til arbeidsmarkedet i begynnelsen av arbeidskarrieren.

NEGOTIATE inkluderer forskere og eksperter fra ti europeiske land med ulik fagbakgrunn.

Forskningsinstituttet NOVA ved HiOA koordinerer prosjektet.

Emneord